Innspill, planfaglige råd og innsigelser til planforslaget NY KYSTSONEPLAN FOR KVÆNANGEN, NORDREISA OG SKJERVØY

Planen er behandlet i samsvar med samordningsrutinen der Statsforvalteren samordner uttalelser med innsigelser fra regionale statsetater. Statsforvalteren kan på gitte vilkår avskjære eventuell innsigelse. 

Statsforvalterens oppsummering er som følger:

Kystverket fremmer i brev datert 21.08.2024 innsigelser til:

bestemmelsene for område V og V1

 nytt bestemmelsesområde VA30 Kvalbukta i Skjervøy kommune 

Forsvarsbygg fremmer innsigelser til:

Bestemmelse tilknyttet hensynssone, 6.1 Hensynssonen militær virksomhet (H_380) 

Bestemmelser til arealformål, 4.2 Bruk og vern av sjø og vassdrag inkl. tilhørende strandsone (6001) - V1 

Bestemmelse 4.6 og arealformål VKA 

Fiskeridirektoratet fremmer i brev av 19.09.2024 innsigelser til 

• Følgende akvakulturlokaliteter: 

o VA09 Rakkenes, 

o VA11 Hjellberget, 

o VA12 Bjørnvika, 

o VA13Djupanvika, 

o VA14 Reinfjord, 

o VA15 Rødøya, 

o VA16 Olderfjord 

o VA26 Haukøya Vest. 

• Underformål akvakultur i flerbruksområde V. 

• Konsekvensutredningen: Planforslaget vurderer ikke konsekvenser for 

fiskeriinteresser i tilstrekkelig grad og gir dermed ikke beslutningstakere 

tilstrekkelig beslutningsrelevant informasjon. Underformål akvakultur i 

flerbruksområder er ikke konsekvensutredet. 

Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å avskjære innsigelsene fra Kystverket, Fiskeridirektoratet og Forsvarsbygg. For utdypende begrunnelse for innsigelser, merknader og planfaglige kommentarer fra regionale statsetater viser vi til deres høringsbrev. 

Planen har i tillegg mottatt innsigelse fra Sametinget. 

Det bør gjennomføres dialogmøte med Statsforvalteren mtp. å få utdypet argumentene knyttet til både innsigelser og faglige råd.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark – egen uttalelse

Statsforvalteren i Troms og Finnmark fremmer følgende innsigelser 

Krav til konsekvensutredningens innhold i konsekvensutredningsforskriften og 

Miljødirektoratets håndbok M1941 om utredning av klima og miljø er ikke oppfylt.

o Vannmiljø jf. Vannforskriften 

o Miljømåloppnåelse i kystvann i Lyngen-Skjervøy vannområde ikke vurdert 

o Miljømåloppnåelse i ferskvannsforekomster (vassdrag) ikke vurdert 

o Hvordan deponiområder D1-D6 påvirker miljømåloppnåelse i berørte 

vannforekomster er ikke vurdert 

o Bestander av anadrom laksefisk 

o Konsekvenser for vill anadrom laksefisk er ikke vurdert 

o Måloppnåelse etter Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) er ikke vurdert 

o Påvirkning av vandringsvei og oppholdsområder for bestander av anadrome laksefisk er ikke vurdert 

o Marine naturtyper og økosystemer 

o Kartlegginger og kunnskap om undersjøisk naturmangfold er ikke er ikke lagt til grunn ved arealavklaring av områder for akvakulturformål 

o Kartlegginger og kunnskap om undersjøisk naturmangfold er ikke er ikke lagt til grunn ved arealavklaring av områder for deponiformål 

o Tilrettelegging for økt akvakultur i Kvænangsfjorden uten tilstrekkelig kunnskap om undersjøisk naturmangfold i fjorden og dets kapasitet til å håndtere økt tilrettelegging for akvakultur av alle arter og samtidig håndtere forventede klimaendringer. 

• Til foreslåtte akvakulturområder 

o VA04 Ytre Vassnesbukt 

o VA10 Spildra 

o VA12 Bjørnvika 

o VA13 Djupanvika 

o VA14 Reinfjord 

o VA15 Rødøya 

o VA16 Olderfjord 

o VA18 Reisa 

o VA26 Haukøya vest 

Manglende risiko og sårbarhetsanalyse. Aktsomhetsområder for ras- og skredfare må tas inn i plankartet. 

Det er ikke anledning til å overføre utredningen av planen til byggesaks- eller konsesjonsnivået. Statsforvalteren fremmer innsigelse til planbestemmelsenes punkt 3.2, 3.3, 4.2, 4.5 bokstav c og pkt. 4.7. 

Statsforvalteren og de øvrige regionale statsetatene har ut over innsigelsene en rekke merknader til planforslaget som fremgår av den enkelte uttalelse. Vi ber kommunene innarbeide merknadene i det videre arbeidet med kystsoneplanen.

Det bør gjennomføres dialogmøte med Statsforvalteren mtp. å få utdypet argumentene knyttet til både innsigelser og faglige råd.

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet fremmer innsigelse til: 

- Akvakulturarealene VA09 Rakkenes, VA11 Hjellberget, VA12 Bjørnvika, VA13 Djupanvika, VA14 Reinfjord, VA15 Rødøya, VA16 Olderfjord og VA26 Haukøya Vest. 

- Underformål akvakultur i flerbruksområde V. 

- Konsekvensutredningen: Planforslaget vurderer ikke konsekvenser for fiskeriinteresser i tilstrekkelig grad og gir dermed ikke beslutningstakere tilstrekkelig beslutningsrelevant informasjon. Underformål akvakultur i flerbruksområder er ikke konsekvensutredet. 

De fraråder kommunene å sette av akvakulturarealene: 

-VA04 Ytre Vassnesbukt 

-VA10 Spildra 

De anbefaler kommunene å: 

-redegjøre for de valgene som er tatt der det er gjort avveininger mellom fiskeri og akvakultur 

- vurdere om det er behov for seks deponiområder. 

Ut fra planforslaget slik det foreligger, anbefaler vi å fjerne deponiområdene D3, D5 og D6 fra plankartet. 

-vedta spesielle bestemmelser for det enkelte deponiområde for å ivareta hensyn til fiskeri- og akvakulturinteresser og marint miljø og ressursgrunnlag. 

-fjerne og endre en rekke bestemmelser, se nærmere omtale under overskriften Bestemmelser og retningslinjer 

De anbefaler Statsforvalteren i Troms og Finnmark å fremme innsigelser til hele eller deler av bestemmelsene 3.2, 4.2 og 4.6.

Det bør gjennomføres dialogmøte med Fiskeridep. mtp. å få utdypet argumentene knyttet til både innsigelser og faglige råd.

Forsvarsbygg

Bestemmelse tilknyttet hensynssone, 6.1 Hensynssonen militær virksomhet (H_380):

Forsvarsbygg mener at bestemmelsen for hensynssonen som gjelder installasjoner og anlegg må endres til å omfatte hele vannsøylen, ikke bare overflaten. Innenfor de avsatte hensynssonene er det ikke aktuelt å åpne opp for faste installasjoner

eller anlegg. Dersom det av andre samfunnsmessige hensyn skulle være nødvendig å etablere dette, vil det heller måtte behandles som en dispensasjon. Vi mener at slik bestemmelsen er utformet vil det kunne fremstå som at det vil være aktuelt å gi tillatelse til tiltak. Etter vår mening kan ikke

bestemmelsen inneholde setningen om søknad om tiltak. Forsvarsbygg fremmer innsigelse til bestemmelsen slik den fremgår av høringsforslaget.

Bestemmelser til arealformål, 4.2 Bruk og vern av sjø og vassdrag inkl. tilhørende strandsone (6001) - V1:

For å kunne avverge eventuelle konflikter og samtidig vedta en mest mulig realistisk plan fremmer vi innsigelse til at det for formål V1 innenfor hensynssonene åpnes for aktivitet som kan medføre faste installasjoner.

Bestemmelse 4.6 og arealformål VKA:

På samme måte som de øvrige punktene vi har tatt opp vil fortøyning innenfor et militært skytefelt være en fast installasjon som ikke kan aksepteres.

Vi fremmer innsigelse til dette punktet.

Anbefaler å gjennomføre dialogmøte.

Synes å være noe misforstått. Bestemmelsen knyttet til H_380 gjelder for skytefeltet i V1. En «oppstramming» av H_380 vil trolig imøtekomme innsigelsen

Det anbefales å gå i dialog med havbruksaktørene for å se på en ny løsning for tilliggende formål for akvakultur inkl. formål for fortøyning som går klar av aktuelt skytefelt

Kystverket

Kystverket fremmer følgende innsigelser til planforslaget:

Innsigelse 1: Det rettes innsigelse mot bestemmelsene for område V og V1

Innsigelse 2: Det rettes innsigelse mot nytt bestemmelsesområde VA30 Kvalbukta i

Skjervøy kommune.

Kystverket begrunner innsigelsene i den videre saksutredningen i sitt innspill

Videre har Kystverket følgende faglige råd de ber om at det blir tatt hensyn til i planarbeidet:

Merknad 1: Kystverket oppfordrer på det sterkeste at Skjervøy kommune tar

akvakulturområde VA31 Laukøya ut av planforslaget.

Merknad 2: For å ivareta ankringsplasser oppfordres det til etablering av

hensynsområder hvor denne bestemmelsen benyttes: «Innenfor ankringsområdene

tillates ikke tiltak som er i konflikt med bruken av området til ankring. Eksempelvis

kabler, rør, ledninger og andre tiltak som kan være til hinder for sikker forankring».

Merknad 3: Ber om at følgende blir innarbeidet i kommuneplanens generelle bestemmelser: «Etablering, endring, fjerning/riving av Kystverkets navigasjonsinstallasjoner er tillat innenfor planområdet» 

Merknad 4: Kystverket oppfordrer til at bestemmelsesområde #3 og formuleringen i pkt. 7.3 endres og presiseres eller tas ut av plan.

Kystverket har gitt et grundig innspill som det anbefales å i stor grad ta til følge.

Det anbefales imidlertid å gjennomføre et dialogmøte med Kystverket for å få utdypet begrunnelsene for innsigelsene og drøfte tilpasninger knyttet til planfaglige råd.

Det er spesielt innsigelsen til bruken av formålet «Bruk og vern» det vil være behov for å få utdypet fra Kystverkets side.

Sametinget

Sametinget fremmer flere innsigelser basert på følgende hovedargumenter:

Manglende hensyn til samisk kultur og næringsutøvelse: Sametinget påpeker at naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse ikke er tilstrekkelig vurdert i planarbeidet. Dette gjelder spesielt tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder som er viktige for samiske kyst- og fjordområder1.

Konsekvenser for fiskeri: Det er ikke gjort en grundig vurdering av hvordan foreslåtte akvakulturområder vil påvirke kystnære fiskeri. Sametinget fremhever at det er flere konflikter mellom fiskeri og akvakultur, og at disse ikke er tilstrekkelig belyst i konsekvensutredningen.

Manglende medvirkning: Sametinget kritiserer planprosessen for manglende medvirkning fra direkte berørte fiskere og lokalbefolkningen. De mener at dette har ført til en mangelfull konsekvensutredning som ikke tar hensyn til lokale forhold og bruksmønstre.

Spesifikke lokaliteter: Sametinget fremmer innsigelser mot flere spesifikke lokaliteter for akvakultur, inkludert VA18, VA32, VA39, VA51, VA10, VA4, VA12, VA13, VA14, VA15, VA16, VA26, VA30, VA44 og VA49. De mener at disse områdene vil ha vesentlig negative konsekvenser for utøvelse av samisk kultur og næringer.

Sametinget ber om at konsekvensutredningen revideres og suppleres med relevant informasjon før planen sendes på ny høring.

Medvirkning med Bivdu (landsdekkende organisasjon med hovedoppgave å ivareta sjøsamiske interesser) har ikke i tilstrekkelig grad ført frem da Bivdu argumenterte for å stoppe planprosessen inntil kommunene anerkjenner den samiske lokalbefolkningens rettigheter.

Det er også sendt invitasjon til lokale samiske bygdalag/foreninger uten at det har blitt imøtekommet med deltakelse i medvirkningsmøter.

For å imøtekomme Sametingets innsigelse bør det i større grad gjennomføres medvirkning med den samiske lokalbefolkningen fremfor Bivdu.

Det bør gjennomføres dialogmøte med Sametinget for å få tydeliggjort kravene til utredning. 

Mattilsynet

Innspillet omhandler i hovedsak følgende tema: 

• Viktigheten av områdestruktur 
• Nærhet til produksjonsområdegrense 
• Beredskap 
• Lakselus
• Generelle betraktninger rundt vekst 
• Innspill til enkeltlokaliteter som er foreslått 

Mattilsynet tar videre for seg følgende konkrete enkeltlokaliteter knyttet til formål for akvakultur:

Sommarfjøssletta og Kjellvågodden er eksisterende arealer som bør vurderes tatt ut av planen på grunn av nærhet til Arnøy laks’ slakteri, henholdsvis 3 km og 1,3 km. Etter Mattilsynets retningslinje er minsteavstand 5 km.

Mattilsynets innspill inneholder ikke innsigelser til planforslaget.

Mattilsynet påpeker imidlertid særlig at minstekravet til avstand mellom oppdrettsanleggene ikke vil kunne overholdes og at dette medfører at Mattilsynet vil sette krav om koordinert brakklegging for alle anlegg med innbyrdes avstand kortere enn 5 km.

Mattilsynets råd om å ta ut eksisterende formål for akvakultur (Sommarfjøssletta og Kjellvågodden bør vurderes.

Statens Vegvesen

SVV uttrykker at de ut fra deres sektoransvar ikke har noen merknader til

planforslaget ut over det vi ga innspill i varsel om oppstart.

Ingen innsigelse

Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE)

NVE har i sitt innspill til planforslaget en større merknad til planen og de tilhørende planbestemmelsene:

I planbestemmelsene for de ulike kommunene er det i § 3.3 – Felles bestemmelser, angitt

at avklaringer knyttet til grunnforhold/kvikkleire skal dokumenteres ved regulering eller

enkeltsaksbehandling (byggesak).

Ifølge saksdokumentene har det vært usikkerhet knyttet til kvaliteten på datagrunnlaget

for skredfare i sjø. Det bør derfor vises aktsomhet ved etablering av tiltak i områder med

bratt og antatt skredutsatt terreng selv om det ikke er inkludert hensynssone for skred i

plankartet. Undersøkelsesplikt med tanke på skred er imidlertid ivaretatt i

planbestemmelsenes generelle del.

NVE ønsker å gjøre oppmerksom på at grunnforholdene og rasfare skal være dokumentert

og vurdert iht. sikkerhetskravene i Byggteknisk forskrift (TEK17) på siste plannivå og ikke

utsettes til behandling av byggesak. Dette er også presisert i KMDs (nå KDDs) rundskriv H-

5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling.

NVE har derfor et sterkt faglig råd om at planbestemmelsene og tilhørende retningslinjer for utredning av grunnforhold og skredfare oppdateres i planen, slik at avklaring av reell

skredfare og dokumentasjon på at tilstrekkelig sikkerhet vil bli ivaretatt i arealplan, og ikke

kan skyves til byggesak.

En kan ikke se at NVE har uttalt at grunnforholdene og rasfare skal være dokumentert og vurdert iht. sikkerhetskravene i Byggteknisk forskrift (TEK17) på siste plannivå og ikke utsettes til behandling av byggesak/søknad om konsesjon i sin forhåndsuttalelse. Vår erfaring er at skredvurderinger tidligere har blitt gjort i forb. med søknad om konsesjon.

Det anbefales å ta NVE`s anmodning om å innarbeide faresone for skred i revidert planforslag til tross for at det ikke er fremmet innsigelse.

Det anbefales videre at det gjennomføres et dialogmøte med NVE for å få nærmere innsikt i NVE`s temalag for skred i regionen og hvilke krav NVE setter til inkludering av faresone og bestemmelser

Troms Fylkeskommune

Fylkeskommunen uttaler seg innledningsvis om medvirkningsprosessen hvor de poengterer viktigheten av å involvere alle interessegrupper i planarbeidet.

Det er Fylkeskommunens klare oppfatning at i denne planprosessen er det ikke lagt opp til medvirkning fra ulike interessegrupper på en tilfredsstillende måte.

Fylkeskommunen mener at planforslaget slik det nå foreligger har store mangler i forhold til konsekvensutredninger, medvirkning fra berørte parter og et litt for ensidig fokus på akvakulturnæringens behov. Manglene er såpass store og alvorlige at de muligens kan anses for å være saksbehandlingsfeil, siden de kan ha vært av avgjørende betydning for behandlingen av de foreslåtte arealinnspillene. 

Fylkeskommunen vil på det sterkeste anbefale at det i det videre planarbeidet: 

- gjennomføres nye konsekvensutredninger som følger de kravene som kommer frem gjennom forskrift til konsekvensutredninger. 

- Gjennomføres en reel medvirkningsprosess med særlig berørte grupper - bearbeider planforslaget på bakgrunn av nye konsekvensutredninger, nye innspill fra berørte parter og ikke minst på bakgrunn av de ulike høringsuttalelsene fra sektormyndighetene som blir gitt til det foreliggende planforslaget. 

- Gjennomføre 2 gangs høring av et bearbeidet planforslag.

Det henvises til «Plan for medvirkning» som fulgte planforslaget.

Til tross for at Troms fylkeskommune ikke har innsigelser til planen vil det være behov for et dialogmøte for å oppklare påstander i innspillet spesielt knyttet til KU. 

Avinor

Avinor konstanterer i sin uttalelse at deres anmodning i forhåndsuttalelsen ved brev av 28.02.2023 til Skjervøy kommune er innarbeidet i planen. Dette er:

1. Høyderestriksjonsflater/hinderflater i restriksjonsplanen og byggerestriksjonsflater i

byggerestriksjonskartet for Sørkjosen lufthavn

Bestemmelse som ivaretar høyderestriksjonsflater/hinderflater og byggerestriksjonsflater er innarbeidet under § 3.4 a) i forslag til planbestemmelser og retningslinjer, datert april 2024.

2. Farlig eller villedende belysning

Bestemmelse knyttet til farlig eller villedende belysning ved Sørkjosen lufthavn er tatt inn i § 3.4 b) i forslag til planbestemmelser og retningslinjer.

Avinor opplyser videre at de foreslåtte lokalitetene for fremtidig akvakultur (VA18 og VA19) ikke vil komme i konflikt med inn- eller utflyging til Sørkjosen lufthavn.

Det kan vises til dialog og flere purringer knyttet til behovet for å motta Høyderestriksjonsflater/

hinderflater i restriksjonsplanen og byggerestriksjonsflater i

byggerestriksjonskartet for Sørkjosen lufthavn.

Det er ikke gitt innsigelse til planforslaget. 

Siden planforslaget ikke inneholder restriksjonsområdet (som det fremgår av ovenstående), vil det være behov for å gjennomføre et dialogmøte med Avinor for å avklare om det faktisk ikke er behov for å legge inn restriksjonsområdet i plankartet.

DMF

DMF har gått gjennom konsekvensutredningen og ser i utgangspunktet at ny arealbruk

i hovedsak er mindre områder avsatt til akvakultur, og kan ikke se at de nye områdene

generelt vil være til hinder for tilgangen til områder langs kysten. Det er likevel uheldig

at det ikke framgår om innholdet i uttalelser til varsel om oppstart er vurdert. Planen

er etter DMFs vurdering derfor mangelfullt opplyst om regulering av arealer i sjø kan

påvirke områder med mineralressurser, undersøkelsesretter eller uttak i drift.

DMF har ingen andre merknader til forslaget til kystsoneplan for Skjervøy, Kvænangen og

Nordreisa kommuner.

Det er gjort en rask vurdering på om forhold i kystsonen vil begrense mulighetene for kjente potensielle forekomster av mineraluttak i de 3 aktuelle kommunene. Det er ikke fremkommet. 

Det er riktig at det ikke er opplyst om dette i planbeskrivelsen. Det vil anbefales at det legges til opplysninger om dette i planbeskrivelsen.

Det er ikke fremmet innsigelse til planforslaget

Arnøy Redskaps- service AS

Arnøy Redskapsservice AS har uttrykt flere bekymringer i sitt innspill til kystsoneplanen for Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy. 

De påpeker at fjordsystemet allerede er overbelastet med fiskeoppdrett, noe som har ført til økt biomasse, lakselusproblemer og økt dødelighet blant oppdrettsfisk. Spesielt problematisk er forslagene om nye oppdrettslokaliteter som kan forstyrre gyteområder for kysttorsk og påvirke rekebestanden negativt på grunn av bruk av avlusingsmidler. 

De frykter også at nye oppdrettsanlegg kan forstyrre NVG-sildens oppholdssteder, noe som vil ha negative konsekvenser for landindustrien. 

Arnøy Redskapsservice AS understreker viktigheten av å bevare fiskeområder for å sikre bærekraftig fiskeriaktivitet og foreslår et totalforbud mot avlusingsmidler i området. De mener at vekst innen oppdrett bør skje uten å beslaglegge nye områder, og at det bør stilles krav til oppdrettere om økonomisk garanti for opprydding ved opphør.

Innspillet vil bli lagt til grunn i forbindelse med revisjon av planforslaget og vurderinger knyttet til at man ikke ønsker at det skal legges til rette for akvakultur i nye områder.

Arnøya -hamn Fiskarlag

Arnøyhamn Fiskarlag argumenterer for at fiske (spesielt hele arealet nord for Arnøya) bør prioriteres fremfor akvakultur på grunn av flere viktige faktorer. De påpeker at viktige fiske- og gyteområder allerede har gått tapt på grunn av oppdrett, og at fjordsystemet har hatt en positiv vekst i fiskeriaktivitet de siste årene, noe som er gunstig for den lokalt eide fiskeflåten og rekruttering av nye fiskere. 

Fiskarlaget er kritisk til videre vekst i oppdrett på grunn av økt lakselus (spesielt sist sommer) og dødelighet blant oppdrettsfisk, samt negative konsekvenser for det lokale rekefisket og nøkkelarten rødåte. De mener at føre-var-prinsippet bør følges, og foreslår et totalforbud mot bruk av kjemiske avlusningsmidler. 

Fiskarlaget understreker også at nye oppdrettslokaliteter kan forstyrre NVG-sildens oppholdssteder, noe som vil påvirke fiskerne og landindustrien negativt. De mener at fiskeområder bør bevares for å sikre bærekraftig fiskeriaktivitet og at kommunene bør stille krav til oppdrettere om økonomisk garanti for opprydding ved opphør av virksomheten.

Avslutningsvis peker Fiskarlaget på enkelte punkt i plandokumentene de sier seg uenige i.

Blant annet at: «Utredningsarbeidet har konkludert med at akvakultur er en næring som effektivt produserer mat med lave klimautslipp sammenlignet med fiske(…)» - dette er feilinformasjon, uten kildehenvisning, og peker på følgende rapport:

https://www.sintef.no/contentassets/0ec2594f7dea45b8b1dec0c44a0133b4/report-carbon-footprint-norwegian-seafood-products-2017_final_040620.pdf

Arnøytind AS

Innledningsvis beklager Arnøytind AS at de, som største aktør, i planområdet, innen fiskeri,

ikke ble invitert til å være med i prosessen på et tidligere tidspunkt. 

Over flere år harstore deler av bestanden av norsk vårgytende sild overvintret på Kvænangen og i Reisafjorden. Fisket har nasjonal betydning og vi mener derfor at kommunene i arbeidet med kystsoneplanen, burde ha involvert regionens og Nord-Troms største aktør innen sildefiske, på et mye tidligere stadium.

Arnøytind argumenterer for at kystreke- og torskefisket er viktig for regionen og at en økning i akvakultur vil begrense fiskeriaktiviteten på flere måter. Spesielt må områdene nord for Arnøya være forbehold fiskeriaktiviteten og alt areal må få formål for fiske.

Arnøytind peker avslutningsvis på de konkrete forslagene om formål for akvakultur i planforslaget og hvilke formål som vil gi negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. 

Konklusjonen er at oppdrett er viktig for samfunnet, men at det må drives på en økologisk forsvarlig måte og ikke fortrenge fiskerinøringen som har et betydelig vekstpotensial i området.

Eva Eriksen

Innspiller retter en rekke spørsmål til formål for akvakultur VA19 (lavtrofisk). Innspiller vil vite hvilke konsekvenser det kan gi for grunneier, adkomst, støy fra anlegget, påvirkning på fuglelivet, etc.

Innspiller bør sikres en forklaring på hva planforslaget vil kunne medføre av eventuelle fremtidige tiltak knyttet til VA19 om Nordreisa kommune ønsker å videreføre VA i revidert planforslag.

Fiskebåt v/ Tor-Arne Vaskin

Fiskebåt beklager innledningsvis at de ikke ble invitert til å være med i prosessen på et tidligere tidspunkt da de organiserer 190 fiskefartøy som årlig fisker store deler av den norske sildekvoten i området. Fiskebåt argumenterer i det videre for viktigheten av fiskerinæringen og hvordan næringen blir negativt berørt om formål for fiske kommer i konflikt med deres aktivitet.

Fiskebåt har tatt for seg, og kommentert hvert enkelt fremtidig formål for akvakultur i planforslaget. 

Fiskebåt anmoder avslutningsvis kommunene om å ta behørig hensyn til fiskeriene i området og deres behov for areal til å utøve fiske. Oppdrett av laks i fjordsystemet kan ha stor innvirkning på fiskebestander, og en økning av oppdrettsaktiviteten vil derfor være utfordrende for fiskeriene.

Fjordsystemet har de siste årene vært svært viktig for fisket etter norsk vårgytende sild og en betydelig andel av den norske sildekvoten er fisket i området som omfattes av kystsoneplanen. Dette må det tas hensyn til når kystsoneplanen utformes og Fiskebåt forventer at kommunene legger seg på en føre-var-tilnærming med tanke på å slippe til ny aktivitet.

Fiskebåts gjennomgang av hvert enkelt fremtidig formål for akvakultur i planforslaget er sikret som et beslutningsgrunnlag for revisjon av planforslaget.

Fiskere i Kvænangen v/ Trond Isaksen Lykkes & Kurt Olav Olsen

Innspiller protesterer innledningsvis på det sterkeste på de foreslåtte oppdrettsloklitetene i den nye kystsoneplanen. Innspillet hevder at alle formål for akvakultur er lokalisert på viktige fiskefelt for de lokale og nasjonale fiskeriene.

Innspiller påstår at deres inkludering knyttet til oppdatering av kystnære fiskeridata i regi Fiskeridir. ikke er lagt til grunn for utarbeidelsen av planen i det hele tatt.

Innspillet gir i hovedsak følgende argument mot oppdrett:

1. Oppdrettsanleggene er lokalisert på viktige fiskefelt, noe som ødelegger for det lokale og nasjonale fiskeriet
2. Fiskerne føler seg villedet og ikke tatt med i planprosessen
3. Oppdrettsanleggene fører til ødeleggelse av fiskefelter og reduserer antall aktive fiskere
4. Det er ikke hentet inn data over fiskeriaktiviteten i området, noe som svekker planens grunnlag
5. Oppdrettsvirksomheten fører til organisk forurensning, sammenlignbar med utslipp fra en storby
6. Høye konsentrasjoner av tungmetaller som arsen og kobber er påvist i området
7. Oppdrettsanleggene påvirker vandringsmønsteret til fisken negativt
8. Oppdrettsindustrien fører til økt risiko for sykdom og luseplage blant villaks
9. Oppdrettsanleggene hindrer adkomst sjøveien og lokal fiskeaktivitet
10. Oppdrettsvirksomheten gir evigvarende rettigheter til sjøareal, noe som fortrenger fiskernes kollektive rettigheter
11. Oppdrettsanleggene fører til privatisering av fjordområder, noe som begrenser allmenn tilgang
12. Planforslaget tar ikke hensyn til samiske interesser og rettigheter
13. Oppdrettsindustrien har hatt stor innflytelse på planprosessen, noe som skaper skjevfordeling
14. Økt forurensning og tap av fiskefelt påvirker lokal bosetting og næringsliv negativt
15. Oppdrettsvirksomheten hindrer annen aktivitet i området, spesielt torsken skyr oppdrettsanleggene

Innspillet peker på følgende fordeler ved å opprettholde grunnlaget for fiskeri i planområdet:

1. Fiskeri er en viktig næring for lokalsamfunnet og bidrar til økonomisk aktivitet
2. Fiskeri skaper ringvirkninger på land, som økt handel i lokale butikker
3. Fiskeri gir muligheter for både lokale og tilreisende fiskere
4. Fiskeriaktiviteten i fjorden er betydelig, med mange båter fra hele landet
5. Fiskeri bidrar til å opprettholde tradisjonelle fiskemetoder og kultur
6. Fiskeri er mindre forurensende sammenlignet med oppdrett
7. Fiskeriaktiviteten er viktig for beboerne på Spildra og deres inntekter
8. Fiskeri er viktig for samisk kultur og næringsutøvelse
9. Fiskeriaktiviteten i fjorden har stor betydning for det marine økosystemet
10. Fiskeri bidrar til å opprettholde biologisk mangfold i fjorden
11. Fiskeriaktiviteten er viktig for lokal matproduksjon og selvforsyning
12. Fiskeri er en bærekraftig næring som kan tilpasses miljøforholdene

Forum for natur og friluftsliv

Forum for natur og friluftsliv (FNF) har gitt et fyldig innspill inkludert et eget sammendrag gjengitt i det følgende:

• Vårt hovedbudskap er at tålegrensen er nådd for hva planområdet kan tåle av mer oppdrett i åpne merder grunnet tilstanden til vill laksefisk og øvrige interesser. Videre mener vi privatiseringen av allmenningen allerede har hatt svært negativ effekt på muligheten til å drive tradisjonelt fiske, matauk og friluftsliv- for eksempel er ikke oppdrettens reelle arealbehov synliggjort i planforslaget. Vi viser også særlig til sommerens eksplosjons av lakselus og dokumentasjon på at Reisafjorden var full av lus. 
• Vi mener det er helt nødvendig å stille miljøkrav i bestemmelsene til planen- Tromsø kommune har gjort det! Uten miljøkrav vil situasjonen med lus, rømming og utslipp ikke bedre seg og vi ser på en situasjon der for eksempel vill laksefisk kan dø ut. 
• Miljøkrav vil også gjøre det mulig å satse på sirkularitet – vi mener det er høyst tvilsomt at næringen kan beskrives som spesielt bærekraftig slik det driftes i dag. 
• Det er åpenbare mangler i planforslaget knyttet til metode for konsekvensutredning og prosessen forut for denne med en prosess for medvirkning der enkelte grupper (lokale fiskere) ikke ble inkludert og der mulighetene for dialog på tvers av interessegrupper var lave. 
• Vi mener bruken av flerbruksområder ikke bidrar til å oppnå planens effektmål om arealavklaring. 
• Tareoppdrett kan virke som en enkel løsning, men vi minner om at denne type oppdrett krever et langt bedre kunnskapsgrunnlag om de mange konsekvensene enn det som foreligger her og vi mener det bør stilles krav om enten ytterligere undersøkelser eller krav om reguleringsplan.
• Dette er ikke et planforslag som virker klart til å sendes ut på høring og offentlig ettersyn verken med tanke på kunnskapsgrunnlag (KU), medvirkning eller interesseavklaring.
• Vi viser for øvrig til vår uttalelse i sin helhet.

Omfattende og godt utarbeidet innspill.

Innspillet blir lagt til grunn for det videre arbeidet med revisjon av planforslaget før 2. gangs høring.

Henning Solhaug

Innspillet omhandler negativiteten med oppdrett i planområdet generelt, men tar spesielt for seg utredningen og konklusjonen til innspill om utvidelse av 

Oppdrett ved Kviteberg møter spesielt betydelig motstand på grunn av flere negative konsekvenser. 

For det første, oppdrettsanlegget er plassert nær bebygde områder, noe som medfører forurensning og ubehag for naboene. Det er permanent støy fra anlegget, inkludert om kvelden og i helgene, som påvirker livskvaliteten til de fastboende. Videre skal vannet i området ha blitt brunfarget, noe som har redusert mulighetene for bading og rekreasjon. Det flyter også søppel fra anlegget inn til land, noe som forringer miljøet.

Oppdrettsanlegget har også ført til redusert fiskebestand i Kvitebergbukta, noe som påvirker både fastboende og fisketurister1. Til tross for disse problemene, har oppdrettsindustrien fått støtte i konsekvensutredningen for utvidelse av anlegget, noe som vil forverre etablert situasjon. 

Innspiller fremsetter også kritikk mot manglende medvirkning fra lokale fiskere og andre berørte grupper i planprosessen. Samlet sett medfører oppdrettsanlegget betydelige ulemper for lokalsamfunnet og miljøet og bør ikke utvides.

Kravene til overordnet konsekvensutredning menes å være tilfredsstilt

Det foreligger ingen innsigelse til utvidelse av formål for akvakultur ved VA05 Kviteberget.

Kvænangen sameforening

Innspillet peker innledningsvis på at de mener det har foregått forfordeling når det gjelder medvirkning da ingen andre enn havbruksnæringa har fått medvirke.

Innspillet er generelt kritisk til havbruksnæringa i planområdet og mener at naturens tålegrense er nådd når det gjelder oppdrett.

Innspillet oppsummerer følgende ønsker for prosessen og innholdet i den nye planen:

Tida er inne for å pålegge oppdrettsselskap og andre som vil drive havbruk begrensninger for å ivareta hav- og strandmiljø, kyst- og fjordfiske. Naturens tålegrense er nådd. 

Det betyr: - Forslaget til kystsoneplan for Nordreisa, Kvænangen og Skjervøy må omarbeides slik at alle interesser involveres og ivaretas. Deretter kan planen sendes ut på høring og forøvrig følge normal prosedyre. 

- Planen skal ikke åpne for nye oppdrettslokaliteter for anadrome fiskeslag i de tre kommunene i kommende planperiode. 

- Planen skal heller ikke åpne for oppdrett av torsk eller andre pelagiske fiskeslag. 

- Planen skal legge til rette for konvertering av eksisterende konsesjoner fra åpne til lukka oppdrettsanlegg 

- Den skal legge til rette for oppsamling og utnyttelse av alt slam fra oppdrettsanlegg. 

- Den skal åpne kun for forsøksvis taredyrking/høsting med stedegne arter.

Kvænangen SV

Kvænangen SV etterlyser blant annet planutkastets utredninger av konsekvenser etter naturmangfoldsloven.

Etter vårt syn må ny kystsoneplan blant annet ta utgangspunkt i rapporten fra NGU 2022.016. Denne dokumenterer svært høye nivå av forskjellige giftstoffer i området som omfattes av planen. SV ber om at planen gjør vurderinger av hvilke konsekvenser disse stoffene kan ha på bunnlevende organismer, dypvannsfisk, pelagiske arter og alger. Planen må også dokumentere/ anskueliggjøre hvordan disse stoffene er kommet ut i naturen og foreslå tiltak som kan redusere giftnivåene. 

Etter som planen ikke har vurderinger i forhold til naturmangfoldsloven, mener Kvænangen

SV at planen bør sendes tilbake til styringsgruppa og konsulentselskapet med krav om at

ovennevnte merknader behandles.

Kvænangen SV mener at planen beslaglegger alt for store areal til åpne oppdrettsanlegg. Meddagens kunnskap om konsekvensene av slike anlegg, mener vi at planen legger seg flat for oppdretternes behov på bekostning av natur, lokalmiljø og tradisjonelle havretta næringer.

På den bakgrunn ønsker vi at planen utreder fordeler, ulemper og konsekvenser ved oppdrett i lukkede anlegg før endelig utkast sendes til sluttbehandling. Etter vårt syn, er dette eneste løsning for å ivareta miljø, naturmangfold og tradisjonell bruk på kysten.

Vi skal se nærmere på NGU-rapporten det refereres til.

Naturmangfoldloven er lagt til grunn i arbeidet. Siden det ikke oppfattes slik bør vi belyse dette sammen med kravene til KU i forbindelse med utarbeidelse av kystsoneplan

Det er fra styringsgruppa bedt om en egen utredning på hvor langt kommunene kan legge rammer for drift av oppdrettslokaliteter iht. plan og bygningsloven

Magnar Jensen

Innspiller er fisker (75 år) og innleder med å gjøre rede for hvordan fiskebestanden opplevdes før oppdrettsnæringa startet opp. Den gang fikk de mye fisk i Nord Troms.

Etter at oppdrettsnæringa kom har flere fiskeplasser blitt fysisk blokkert og fiskebestandene gradvis blitt forverret. Innspiller mener det blir alt for mye nye områder for oppdrett med det nye planforslaget og at det ikke bør gå an å etablere oppdrettsanlegg i områdene der det foregår fiskeri.

Innspiller påpeker at det i Canada er bestemt at alle oppdrettsanlegg skal være lukket innen 2029. I Norge skal vi være et foregangsland i forhold til det grønne skiftet? Gjelder ikke forurensingsloven for oppdrettsnæringa?

Innspiller avslutter med at vedkommende mener at man må sette en rød strek over den nye planen om flere oppdrettsanlegg i Nord Troms, og mener tiden er inne for å etablere lukkede anlegg

Neptun Network

Neptune Network har uttrykt flere bekymringer angående akvakultur i kystsoneplanen for Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy. De påpeker at eksisterende oppdrettsanlegg har ført til betydelige negative konsekvenser for natur og miljø, som ikke er tilstrekkelig vurdert i den reviderte planen.

De mener at trafikklyssystemet, som skal styre utviklingen av næringen, har klare svakheter og har resultert i uklare rammer. Neptune Network er kritisk til at lav sjøtemperatur tidligere har hindret sykdommer og lakselus, men at dette ikke lenger er tilfelle på grunn av klimaendringer. De mener at åpne merder er hovedårsaken til sykdomsutvikling og lakselus, og foreslår bruk av lukkede systemer. 

Videre reagerer de på at det ikke er avdekket interessekonflikter i planområdet, til tross for klare konflikter mellom akvakultur, fiske og miljø. Neptune Network understreker at oppdrettsnæringen har skapt store verdier, men at disse i liten grad har kommet lokalsamfunnet til gode.

Nordreisa Arbeiderparti

Nordreisa arbeiderparti slår innledningsvis fast antallet nye innspill om akvakultur det er gitt innspill på og er kritiske til at hele 28 av 32 innspill er inkludert i planforslaget. De mener fokuset på økning i areal på 0,82% er feilslått da de mener at de foreslåtte formålene for akvakultur ikke kan være vurdert opp mot f,eks gyteplasser

Innspillet er videre kritisk til økt tetthet av formål for akvakultur og viser til sjømatkonferansen i Skjervøy 5.09. hvor avdelingsdirektøren ved Veterinærinstituttet understreket viktigheten av å benytte «føre-var-prinsippet» for å unngå vestlandske tilstander. Nordreisa Arbeiderparti stiller seg derfor kritisk til den store økninga det er lagt opp til av nye lokaliteter for oppdrett.

Nordreisa arbeiderparti ønsker følgende for det videre arbeidet og innholdet i planen:

• Mer kunnskap om hvilke konsekvenser nye områder for akvakultur kan ha på villaksen.
• Nye områder for oppdrettsnæringen skal i utgangspunktet forbeholdes lukkede merder.
• Nye områder for akvakultur skal ikke komme i konflikt med andre næringer.
• I Kvænangen foreslås det hele syv nye lokaliteter. Dette mener vi er for mange

Nordreisa Arbeiderparti er videre kritiske til dyrking av tare i Reisafjorden som er nasjonal laksefjord da de er kritiske til å tillate å skyggelegge et område av havbunnen med tanke på hvilke konsekvenser dette kan ha for villaksen og sjørøya som går opp i lakseførende vassdrag. De ønsker tareproduksjon velkommen, men i områder der fjordbunnen allerede er «ørken».

Nordreisa Arbeiderparti oppfordrer avslutningsvis at man i langt større grad ivaretar «føre-var-prinspippet» i planen an hva man opplever er gjort så langt.

Norges kystfiskarlag

Norges kystfiskarlag påpeker innledningsvis at det ved utarbeidelse av kommuneplan for kystsonen bør gjennomføres en helhetlig kartlegging av områder som er viktig for fiskeri og av særlige sårbare områder, og at det i disse områdene gjøres tiltak for å unngå arealbeslag og forurensing. Det bør vurderes å avsette disse områdene til særskilte fiske og natur-områder. I kommuner hvor det tilrettelegges for akvakultur, bør det også gjøres en helhetlig vurdering av hele kommunens sjøareal, og over hvilke områder som er mest egnet for dette formålet.

Norges kystfiskarlag mener planforslaget med fordel kunne vært mer fremtidsrettet og tilrettelagt for etablering av fiskeoppdrett i lukkede anlegg i sjø. Disse har ikke samme miljøbehov som åpne anlegg, og vil dermed ikke fortrenge fiskernes aktivitet gjennom sin plassering. Vi vil oppfordre kommunene i det videre arbeidet å se til lokaliteter som er avviklet på grunn av dårlige bunnresultater er avviklet og avsette disse til bruk for utslippsfri eller utslippsbegrensende teknologi.

Når det gjelder konsekvensutredningen viser Norges kystfiskarlag til at Fiskeridirektoratet har konkludert med en rekke innsigelser til planen og konsekvensutredningen, samt påpekt omfattende mangler i det som er forelagt i høringen. Norges Kystfiskarlag støtter Fiskeridirektoratets omfattende kritikk av planen og mener på bakgrunn av dette at både planforslaget og konsekvensutredningen må trekkes tilbake og utarbeides på nytt. Særlig er konsekvensvurderingen for planens enkeltinnspill svært mangelfull hva gjelder utredning av påvirkning og konsekvenser for fiskeriene i de berørte områdene.

Kystfiskarlaget anser at konsekvensutredningen slik den nå foreligger ikke gir relevante beslutningstakere forsvarlig kunnskapsgrunnlag for å fatte beslutninger om de (til tider svært inngripende) foreslåtte tiltakene i planforslaget.

Når det gjelder medvirkning har Norges kystfiskarlag klar tilbakemelding om at plan og bygningslovens krav til medvirkning ikke er overholdt overfor fiskere og andre brukergrupper og at en rekke tema ville blitt tatt opp fra fiskerinæringa om de hadde blitt inkludert i aktiv medvirkning

Norges kystfiskarlag mener avslutningsvis at de overnevnte mangler ved planforslaget og konsekvensutredningene er såpass omfattende at de ikke anser kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig til å vurdere forslagene og dermed komme med innspill til planen, herunder innspill til enkelttiltakene i planforslaget. Vi avviser derfor hele planforslaget i sin nåværende form. Vi stiller oss bak Fiskeridirektoratets høringsuttalelse i saken og forutsetter at et nytt planforslag i sin helhet kommer på ny høring. 

I forkant av videre prosess med denne planen, med en konsekvensutredning som mest fremstår som et bestillingsverk, og totalt mangler medvirkningsprosess fra andre enn havbruksnæringa, hevder vi at utgangspunktet har så betydelige brudd på lovverket at prosessen må startes på nytt. 

Forutsatt at en ny høring og prosess retter opp i de mangler som vi og Fiskeridirektoratet har påpekt vil vi kunne komme med utfyllende innspill til de deler av planforslaget som berører fiskerinæringen på et senere tidspunkt.

Dette er for en stor del utført med unntak av at det ikke er mottatt innspill på lokale områder for fiske. Det er de reviderte kystnære fiskeridataene som er lagt til grunn for formål for fiske i forbindelse med utarbeidelse av plankartet.

Kommunene vil iverksette ytterligere utredning knyttet til hvilke bestemmelser kommunene kan opprette gjennom pbl. knyttet til driftsform og utslipp.

Av totalt 35 innspill knyttet til formål for akvakultur (som utløser krav om KU) ble det konkludert med at 17 av disse var i konflikt med nasjonale retningslinjer hvor konflikt med fiske var hovedårsaken til de aller fleste konklusjonene (merket rødt i oppsummeringen). 

En ser gjerne at kommunene får en nærmere gjennomgang med Norges kystfiskarlag i forbindelse med medvirkning knyttet til nytt planforslag angående manglene i KU. En imøteser svært gjerne en tilbakemelding på grunnlaget for gjennomføringen av de konkrete innspillene på akvakultur i forkant av høring av nytt planforslag.

Norges Miljøvernforbund

NMF anbefaler kommunene å stille krav til lukkede anlegg. Ikke gjennom teknologikrav, da NMF slår fast at det ifølge akvakulturloven § 6 og § 8 kun er sektormyndighetene som kan sette et krav om driftsmetode. NMF slår også fast at et krav om lukkede anlegg fra kommunene også bryter mot Plan- og bygningslovens § 11-11, bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6, som gir anvisning om hvilke typer bestemmelser som kan vedtas.

NMF hevder at kommunene imidlertid kan stille krav om full rensing av utslippene, null utslipp av lusegifter, pellets og fiskemøkk til sjø. Dette mener NMF kommunene er i sin fulle rett til å kreve etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 3 som sitat følge loven; «kan det gis grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet. Dette gjelder også tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i planområdet, eller av hensyn til forhold utenfor planområdet. Kommunen må samordne bruk av slike bestemmelser i planen med behandlingen etter sektorlov der planen åpner for et tiltak som også krever tillatelse etter sektorlov.» NMF peker på at Osterøy kommune kom med et slikt krav vedrørende søknader om utvidelse av oppdretts virksomhet i 2017, og fikk støtte av fylkeskommunen i Hordaland om at krav om null utslipp til sjø var et legitimt krav støttet av lovverket i plan og bygningsloven.

NMF mener at ved å innføre bestemmelser om null utslipp indirekte vil medføre at oppdrettsnæringen vil måtte etablere lukkede anlegg for å imøtekomme kravet om null utslipp.

Ut over dette støtter NMF kystfiskerlagets meninger om de foreslåtte formålene for akvakultur i planforslaget.

Viktig å merke seg innspillet i lys av kommunenes ønske om å utrede mulighetene for å stille krav til lukkede anlegg/driftsform i forbindelse med revisjon av planforslaget.

Norske Reindriftssamers landsforbund og Reinbeitedistrikt 33 Spalca

Innspillet redegjør i stor grad for den samlede belastningen reinbeitedistriktet der innspillet fokuserer på at akvakultur/sjømatindustri som laksemerder, anlegg og økt

trafikk, lysstøy og støy generelt, reduserer beitegrunnlaget i så stor grad at beitearealene går tapt i disse områdene.

Innspillet inkluderer følgende oppsummering: 

• Retten til Samisk tradisjonell og erfaringsbasert reindrift (for nåtida, og for kommende generasjoner).
• Reinens fysiologiske helse: Reinhelse er viktig for en bærekraftig driftsform, og i den tradisjonelle reindrifta så er reinhelse førsteprioritet. Reinen påvirkes av menneskelig aktivitet, der støy- og lysforhold (for eksempel blinkende lys, økt trafikk, etc) er store stressfaktorer.
• I et overordnet syn, med å se på den samla belastninga for reinbeitedistriktet, så er det bekymringsverdig å redusere og fragmentere flere beiteområder. Spalca har gode beiteforhold for reinbeitedistriktets reintall, med forskjellige viktige vekster som reinen trenger for å opparbeide seg fettgrunnlaget for en lang vinter. Økning i arealinngrep og forstyrrelser reduserer arealmessig barmarksbeitets fleksibilitet i reindrifta.
• Det samiske verddesamfunnet burde nevnes og bli implementert i Kystsoneplanen, siden dette har en stor, historisk verdi når arealinngrep skjer. Dokumentasjon er viktig for kommende generasjoner.
• Kunnskapsgrunnlaget mellom sjømatindustri og tradisjonell reindrift/ reinhelse (reinens fysiologiske atferd og stressfaktorer) må utredes: Der sjømatindustri som laksemerder, økt båttrafikk, lysstøy og støy generelt, så reduseres beitegrunnlaget i så stor grad at beitearealene går tapt i disse områdene.
• Viktige svømmeleier der industriell aktivitet foregår, må konsultasjon iverksettes så tidlig som mulig. Svømmeleier er svært viktig for reinbeitedistriktene, og er en viktig verdi i den tradisjonelle reindrifta.
• Artsmangfoldet er viktig for det samiske kulturlandskapet/ reindriftslandskapet: å ivareta økosystemers funksjoner på land og vann på en bæredyktig måte må ihensyntas i en Kystsoneplan.
• De kumulative effektene av økt sjømatindustri må gjennomgås. Både forskning og tradisjonskunnskapen viser at støy og lysstøy forringer nærliggende beiteområder.
• Reindrifta må konsulteres så tidlig som mulig der arealinngrep skjer.

Det er gjennomført konsultasjon med Samiske interesser.

Det er viktig for fortsettelsen å avklare spesielt med Sametinget om det er krav i den forbindelse som ikke er overholdt

Reisa Elvelag

På et generelt grunnlag er Reisa Elvelag bekymret for at det i forslaget åpnes opp for en kraftig økning av oppdrettslokaliteter i de tre kommunene, der 12 av disse er avsatt til oppdrett av laks.

Reisa Elvelag vil spesielt kommentere forslag om ny lokalitet på Haukøya Vest i Skjervøy kommune (VA26). Formålet med lokaliteten er oppdrett av laks. Lokaliteten er den av de nye foreslåtte lokalitetene som ligger nærmest Reisafjorden og Reisavassdraget. Selv om lokaliteten i seg selv ligger utenfor grensen til nasjonal laksefjord og dermed er lovlig, reagerer man likevel på plasseringen. Området vest for Haukøya er i dag den eneste passasjen laksen fritt kan vandre ut fra Reisaelva og andre omkringliggende elver i Reisafjorden, uten å komme i kontakt med eksisterende oppdrettsanlegg.

Reisa Elvelag viser til at VA26 Haukøya Vest er en lokalitet som også i tidligere faser har blitt foreslått som ny lokalitet for oppdrett. Sist gang i desember 2020 som dispensasjonssøknad fra gjeldende arealplan. Søknaden ble først godkjent av

Skjervøy kommune 09.03.2021, men senere stoppet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Innenfor grensene til den nasjonale laksefjorden, Reisafjorden, er det i planforslaget foreslått totalt tre lokaliteter for oppdrett av tare, VA17, VA18 og VA19. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som skriver i sin rapport

(2021) om taredyrking:

Det er fremdeles betydelige kunnskapshull på miljøeffekter av taredyrking, inkl. betydningen over tid,

for ulike breddegrader og ulike lokaliteter. er skeptiske til etableringen av disse arealene med tanke på det manglende kunnskapsgrunnlaget som foreligger. Hva konsekvensene av slike etableringer kan føre til er etter vårt syn ikke godt nok utredet.

Innspillet omhandler spesielt VA26 – Haukøya Vest.

Innspiller er også negativ til VA17, VA18 og VA19.

En viser i første omgang til at det er rettet innsigelse fra off. myndigheter både til VA18 og VA26

Reisa Villakssenter AS

Innspillet retter bekymring mot det økte antallet nye formål for akvakultur i planforslaget. 

Reisa villakssenter ønsker i sin uttalelse å kommentere VA18 (ny tare-lokalitet) og VA26 (ny lakseoppdrett-lokalitet) spesielt.

VA18 er et svært stort område for taredyrking på vestsiden av Reisafjorden, innenfor grensen tilden nasjonale laksefjorden. Bestemmelsene for nasjonale laksefjorder legger ingen konkrete begrensninger for dyrking av tang. Likevel må bestemmelsene forstås dithen at det ikke bør iverksettes tiltak som kan få negative innvirkninger på bestanden av laks, sjøørret og sjørøye i tilhørende nasjonale laksevassdrag. Reisa villakssenter viser til 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) sin rapport (2021) om taredyrking:

Det er fremdeles betydelige kunnskapshull på miljøeffekter av taredyrking, inkl. betydningen over tid, for ulike breddegrader og ulike lokaliteter.

Reisa villakssenter mener man bør benytte «føre-var-prinsippet» inntil det foreligger mer kunnskap om effektene av taredyrking i stor skala.

VA 26 er et forslag om ny lokalitet for oppdrett av laks vest for Haukøya. Lokaliteten ligger utenfor grensen til nasjonal laksefjord, slik at etablering er lovlig. En antar at laksen trolig vil passere lokaliteten med de negative effekter dette kan medføre spesielt med tanke på overføring av lakselus. Reisa villakssenter viser i tillegg til innsigelsen Statsforvalteren

fremmet da kystsoneplanen for Nordreisa og Skjervøy 2014-2025 ble behandlet. Selv om det etter forskriften for nasjonale laksefjorder og -vassdrag kan åpnes for fiskeoppdrett, gitt at minimumsavstand til utløpet til vassdraget overholdes, mener Reisa Villakssenter at formålet til forskriften må tolkes slik at det ikke bør iverksettes tiltak som kan få negative innvirkninger på bestanden av laks tilhørende et nasjonalt laksevassdrag.

Generelt mener vi at forslaget til kystsoneplan underkommuniserer statusen for Reisafjorden som nasjonal laksefjord og Reisaelva som nasjonalt laksevassdrag. I lys av at villaksen er svært utsatt som art generelt, og den kritiske statusen i Reisaelva spesielt, må det vises stort hensyn til fjorden og vassdraget. Vi mener at planforslaget i større grad må hensynta at kunnskapsstatusen for fjordsystemet er for svak.

Innspillet omhandler spesielt VA18 og VA26

Det henvises i første omgang om av begge formålene for akvakultur har er gjenstand for innsigelse. 

Rødt Nordreisa

Rødt Nordreisa går i hovedsak ikke inn for flere lokaliteter og nye anlegg, før anleggene lukkes. Oppdrett i åpne merder i fjordene våre har passert naturens tålegrense for lengst. Næringen slik den utfolder seg i dag fortrenger tradisjonelt kystfiske blant annet ved å forurense fjordene, og ta beslag i arealer tidligere brukt til fiskeri, også knyttet til sjøsamisk og kvensk fisketradisjon, gjennom århundrer. 

Rødt Nordreisa ber også om at ethvert forslag til nye områder for akvakultur konsekvensutredes med henblikk på miljøpåvirkninger, naturmangfold, fisketradisjoner og hevd, risikoer ved klimaendringer, bærekraft sett fra både et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv, og ikke minst innbyggernes ve og vel. Den totale belastningen på områdene våre er allerede på bristepunktet - og forbi. 

Planforslaget slik det foreligger, har et ensidig og totalt ukritisk blikk på akvakultur. Det mangler en grundig vurdering av risikoen og påvirkningen på natur og miljø, og viser et ufornuftig forhold til areal- og ressursbruk. Samtidig er det fraværende tanker om bærekraftig kystfiske, ved å ikke inkludere fiskerne fra dag en – de som i generasjoner har vært bærebjelken for å føre verdier i form av hvit fisk i land i Nord-Troms. Forslaget kan derfor oppfattes som en utstrakt hånd til oppdrettsindustrien, ja kanskje en stående invitasjon til å søke om å få opprette lokaliteter også for oppdrett av torsk, selv om dette ikke nevnes i planforslaget. Torskeoppdrett er et hasardspill midt i kysttorskens rike, med kjente risikoer som sykdom, rømming, gyting i merdene og påfølgende genetisk påvirkning på villtorsk. Oppdrett er IKKE forenelig med fiskeri, særlig med det ukritiske fokuset på vekst i åpne anlegg, for både den røde og den hvite fisken. Oppdrett kan bli spikeren i kista for både kystfiskerne og kysttorsken.

Vår konklusjon og anbefaling er derfor at planforslaget ikke gir noe grunnlag for det videre arbeidet, prosessen må starte på nytt.

Rødt Skjervøy

Rødt Skjervøy har gitt innspill på følgende punkt knyttet til planforslaget:

1. Planprosess: Rødt Skjervøy kritiserer den mangelfulle medvirkningen fra fiskerinæringen og lokalbefolkningen, og mener at prosessen bryter med Plan- og bygningsloven. De påpeker at fiskerinæringen ble involvert for sent, og at det ikke har vært bred medvirkning i planleggingen
2. Planbeskrivelse: Planforslaget ignorerer erfaringsbasert kunnskap fra lokale interessenter og undervurderer miljøpåvirkningen fra akvakultur. Rødt Skjervøy mener at påstanden om at akvakultur har lave klimautslipp er en forenkling som ikke tar hensyn til hele livssyklusen
3. Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlag: Utslipp fra oppdrettsanlegg, spesielt kobber og næringssalter, er ikke tilstrekkelig vurdert. Rødt Skjervøy påpeker at lakseoppdrett står for de høyeste utslippene av næringssalter, noe som kan føre til overgjødsling og forringelse av vannkvaliteten
4. Arealbeslag: Økt antall akvakulturanlegg fortrenger fiskeplasser og påvirker skipsfarten. Rødt Skjervøy foreslår at alle nye tiltak og anlegg i og ved sjø må konsekvensutredes med henblikk på å beregne tiltakets reelle arealbeslag
5. Planområdet: Flerbruksområder med akvakultur er ikke tilstrekkelig utredet for konsekvenser. Rødt Skjervøy mener at det ikke kan tillates nye områder for akvakultur i planområdet
6. Plankartet: Plankartet må utarbeides på nytt med bedre medvirkning og vurdering av miljøpåvirkninger. Rødt Skjervøy går i hovedsak ikke inn for flere lokaliteter og nye anlegg før anleggene lukkes

Skjervøy Fiskarlag

Innspillet tar for seg følgende tema:

1. Saksfremlegg for kommunestyrene
2. Planprogram
3. Planbeskrivelse
4. Planprosess
5. Planområdet
6. Planforslaget
7. Konsekvensutredning

Dette planforslaget farer med usannheter og deres konklusjon er at kommunestyrene i kommunene denne planen omfatter blir ført bak lyset. Videre fokuserer innspillet på følgende punkt:

1. Det har ikke vært gjennomført en medvirkningsprosess
2. Planforslaget legger opp til en uhemmet vekst i akvakultur på bekostning av andre næringsinteresser 
3. Ved utarbeidelse av KU er ikke all tilgjengelig informasjon benyttet for å belyse konsekvensene for andre næringsvirksomheter i planområdet.

Skjervøy Fiskarlag mener for å få en best mulig Kystsoneplan for fremtiden må hele prosessen avbrytes og startes på nytt for å få en Kystsoneplan utarbeidet etter demokratiske prinsipper.

Skjervøy Fiskarlag har gått igjennom samtlige fremtidige formål for akvakultur i planforslaget og kommentert hvordan de stiller seg til de enkelte formålene. 

I konsekvensutredningen har 17 enkeltutredninger blitt konkludert med at innspillet strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser. 8 av de 17 er funnet å ha stor negativ konsekvens (rødt) for nasjonalt og regionalt viktige fiskeriområder. Ytterligere 7 enkeltutredninger er funnet å ha negativ konsekvens (gult) for spesielt lokal fiskeriaktivitet

Skjervøy Fiskarlags gjennomgang av de enkelte fremtidige formål for akvakultur sammenfaller i stor grad med resultatet av konsekvensutredningen.

Det anbefales at kommunene gjennomfører medvirkningsmøter med innspiller i forbindelse med revisjon av planforslaget i forkant av 2. gangs høring

Skjervøy SV

Innspillet fra Skjervøy SV er innledningsvis kritisk til medvirkningsprosessen og mangelen av grunnleggende plankrav om å innhente opplysninger fra alle berørte parter for å avdekke og avklare eventuelle interessekonflikter. Dette spesielt fra fiskerinæringen.

Skjervøy SV går i det følgende sterkt imot å avsette lokaliteter til lakseoppdrett i ytre Kvænangen. Det samme gjelder Haukøy vest (VA30) der dokumentasjonen fra forrige strid om området er nok til å avvise også dette lokalitetsforslaget.

Videre tar Skjervøy SV for seg området Kvalbukta(VA30) ved Laukøya, og mener at det ligger for nært allerede tildelte lakselokaliteter i Kågsundet. Området bør heller tildeles til forsøk med tareoppdrett (Jfr innspill om tareoppdrett). Området A26 (VA44) mellom Arnøyhamn og Haugnes ligger foran et mye brukt område for fritidsbebyggelse og vil komme i konflikt med disse interessene og andre planer for utviklinga av Arnøya som reiselivs-, ferie- og fritidsdestinasjon. Av den grunn må også dette lokalitetsforslaget avvises.

Angående tareoppdrett er Skjervøy SV i utgangspunktet positive til forsøk med annen type akvakultur som kan utnytte overskudd av næringsalter fra blant annet lakseoppdrett.

Ulempen ved den måten man driver tareoppdrett i dag, er at store anlegg mørklegger bunnen og på den måten kan ødelegge vekstforholdene for bunndyr. Utgangspunktet i dagens plan må være mindre anlegg, slik det foreslås av det lokalbaserte oppdrettsfirmaet Lyngen Seaweed AS. For øvrig forundrer det SV at det ikke er vurdert lokaliteter for tareproduksjonsanlegg i Kvænangen for å utnytte overskuddet av næringssalter fra lakseoppdrett der. Det anbefales derfor å avsette små areal i Kvænangen til forsøk med tareoppdrett slik man har foreslått både i Nordreisa og i Skjervøys kystområder.

Angående mindre endringer av lokaliteter evt. flytting 

Skjervøy SV ser positivt på at det gjøres mindre endringer av nåværende lokaliteter for å sikre bedre fortøyning og optimalisert bruk av området. Det forutsettes at man tar hensyn til de innvendinger som kommer fra fiskerhold og at det ved flytting til nye områder «frigjør» allerede båndlagte områder som ikke benyttes lenger.

Angående miljøkrav 

Skjervøy SV mener man må kunne stille klare miljøkrav til eventuell tildeling av lokaliteter til lakseproduksjon. Skjervøy SV mener at eventuell ny lakseproduksjon i kystsoneplanområdet kun kan tildeles lukkede anlegg som samler avfall og hindrer lusespredning.

Innspillet tar konkret opp VA26, VA30 og VA44, som innspiller er spesielt negative til.

Angående miljøkrav har kommunene bedt om en ytterligere utredning av kommunenes handlingsrom knyttet til pbl.

Statskog

Statskog peker innledningsvis på at mange av våre laksebestander er truet eller har gått tapt. I dag er villaksen kategorisert som nært truet på den norske rødlista over arter som har en risiko for å dø ut, og Miljødirektoratet peker på at den aller største trusselen mot villaksen er fiskeoppdrett, og dette er knyttet til rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner.

Statskog konstaterer at planforslaget legger til rette for tolv nye lokaliteter for lakseoppdrett i Kvænangen og Skjervøy langs vandringsveien til laksen. Det er stor usikkerhet rundt hvilke påvirkninger klimaendringer vil ha på laksens livsvilkår, og hvordan disse vil forsterke trusler som lakselus fra lakseoppdrett på kysten. Statskog vil derfor oppfordre om at førerprinsippet i Naturmangfoldloven vektlegges tungt før dette planforslaget blir vedtatt.

Terje Nordberg og Dag Åge Båtnes

Innspillet tar innledningsvis opp utfordringene lakselus medfører for villaksen i Reisaelva, og viser til at et år med normale tilstander med lus i Rotsundet resulterte med 10 tonn mer laks i Reisaelva 5 år senere. Alle disse tallene er tatt fra Reisa Elvelag fangststatistikk.

Vår konklusjon er at alle merder som ligger i tilstøtende fjorder til Reisafjorden må lukkes helt før det gis nye konsesjoner til oppdrett i fjordene.

Innspillet er videre kritisk til konsekvensutredningens påstand om at havbruk ikke medfører mye utslipp av CO2, og viser til blant annet til en fersk rapport fra NRK Nordland om at sjømatnæringa i Norge slapp ut mellom 1,5 og 1,85 millioner tonn CO2 i 2021.

Innspillet avslutter med å vise til at Reisaelva er stengt på ubestemt tid, at næringslivet taper 10 mill. pga. dette, og at rekreasjonen til innbyggerne er borte pga stengt elv. 

Thorvald Johansen

Innspillet uttrykker bekymring knyttet til oppdrett av laks, og spesielt angående oppdrett ved Kviteberg i sitt innspill til kystsoneplanen. Innspillet påpeker at oppdrettsanlegget har ført til betydelige ulemper for lokalbefolkningen, inkludert forurensning, støy og lysforurensning, som har gjort det mindre attraktivt å oppholde seg utendørs. Det er også rapportert om søppel fra anlegget som flyter i land og blir liggende i fjæra. Johansen nevner at oppdrettsanlegget har påvirket det lokale fisket negativt, og at det ikke lenger er mulig å fiske i Kvitebergbukta. Han kritiserer også Arcon for manglende undersøkelser og for å ha støttet utvidelsen av anlegget uten å vurdere de negative konsekvensene for miljøet og lokalsamfunnet. 

Videre påpeker innspillet at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt anlegget kraftig kritikk etter en inspeksjon i 2022, og at anlegget har vært rammet av sykdom og rømming. Johansen mener at ulempene ved dagens anlegg er store nok til at Mattilsynet bør trekke tilbake godkjenningen for anlegget.

Innspillet tar spesielt for seg VA05 – Kviteberg.

Både resultatet av konsekvensutredningen og innspill fra offentlige myndigheter har ikke medført at utvidelsen har medført innsigelse, men en legger innspillet til grunn for videre vurdering knyttet til revisjon av planforslaget.

Uløybukt bygdelag

Innspillet redegjør innledningsvis for at det i første rekke kommer til å konsentrere seg om Rotsundet og den delen av planen som gjelder Uløybukt. En vil også i korte trekk kommentere utviklingen rundt hele Uløya, Vorterøya og Kågen som også berører innbyggerne og næringslivet i Uløybukt.

Innspillet viser til at store deler av Uløybukt og nordlige del av Rotsundet er

berørt av anlegg tilknyttet akvakultur. Tar en også med VKA områdene er hele området

mellom Klauvnes på Uløya og Russelva (Nordreisa kommune) avsperret i følge innspillet.

Uløybukt bygdelag vil på det sterkeste henstille Skjervøy kommune om IKKE å aksepter et

nytt akvakulturanlegget (VA 42 Uløyblukt ll) i et bebodd område slik det fremgår av planen.

De krever også at VA 41 (Klauvnes) fjernes fra dagens planforslag da denne lokaliteten er

slettet. (Henvisning: Fiskeridirektoratet).

Avslutningsvis peker også innspillet på at en mener Nordreisa og Skjervøy bør sette et tak for flere akvakultur anlegg,samt å utvide eksisterende anlegg i områdene Follesøy syd-vest, Kjølmangen og Rotsund.

Innspillet berører i hovedsak VA41 og VA42 hvor det er klar tilbakemelding om at VA41 bør slettes og at VA42 ikke bør inkluderes i vedtatt plan.

Innspillet vil bli lagt til grunn for vurderinger knytte til det videre arbeidet med å revidere planforslaget

Nord Fiskarlag

Innspillet fra Nord Fiskarlag har gitt en omfattende uttalelse til planforslaget.

Nord Fiskarlag gir innspill til flere aspekter av planforslaget, inkludert planbeskrivelsen, konsekvensutredningen, planbestemmelsene og plankartet. De understreker viktigheten av fiskernes interesser i kommunenes overordnede areal- og samfunnsplanlegging, og behovet for et rent og friskt hav. De påpeker at fiskerne ikke fikk komme til orde i planfasen, noe som kan påvirke kystsoneplanens rettslige gyldighet. Etter at fiskerne uttrykte sin mening, ble det holdt et møte hvor de fikk komme til orde med sin fagkunnskap, lokalkunnskap og erfaringsbaserte kunnskap om kommunenes sjøområder.

Nord Fiskarlag fremhever viktigheten av å ivareta fiskeflåtens fiskeplasser og ressursgrunnlag for fremtiden. De påpeker at kommunal planlegging har betydelig innvirkning på fiskernes levebrød og bransjens økonomi. Historisk sett har fiskeriene vært en viktig forutsetning for bosetting og samfunnsbygging langs norskekysten, og er det fremdeles. De viser til at det er 163 aktive fiskere registrert i fiskermanntallet for Kvænangen, Skjervøy og Nordreisa kommuner, i tillegg til fiskere som utøver sitt yrke i området uten å være bosatt der.

I høringsuttalelsen redegjør Nord Fiskarlag for registrerte fiskeriinteresser og foreslår målsetninger som bør inntas i planbeskrivelsen. De foreslår blant annet at kystsoneplanen skal legge til rette for bærekraftig og miljømessig forsvarlig utnyttelse av kommunens sjøarealer, og for en hensiktsmessig og rettferdig sameksistens mellom fiskerinæringen og akvakulturnæringen. De understreker også behovet for en fremtidsrettet havneinfrastruktur med løsninger for el-lading av fiskefartøy og sirkulære løsninger for levering og sortering av avfall fra sjømatnæringen.

Nord Fiskarlag gir også innspill til planbeskrivelsen og konsekvensutredningen, og påpeker viktigheten av å ta hensyn til fiskernes arealbehov og behovet for et rent og friskt hav. De fremhever at fiskeriaktivitetene krever areal under vannoverflaten, og at det er viktig å unngå etablering av ekskluderende arealbruk som fortrenger fiskeplasser eller vanskeliggjør utøvelsen av fisket.

Videre gir Nord Fiskarlag innspill til kommuneplanens innhold, og foreslår blant annet at torskeoppdrett bør forbys i planperioden grunnet miljørisikoen ved torskeoppdrett. De viser til forskning som viser at oppdrettstorsk kan rømme fra merd, gyte i og utenfor merd, og at larvene kan overleve utenfor merd. De påpeker at forskere og fiskere er bekymret for at oppdrettstorsken skal blande seg med vill torsk og svekke genene.

Nord Fiskarlag gir også konkrete tilbakemeldinger til planforslaget, og påpeker at planprosessen har vært under enhver kritikk. De mener at planforslaget er ensidig utformet med sikte på vekst i akvakulturnæringen, og at de klima- og miljømessige hensynene som regjeringen forventer ivaretatt, ikke er ivaretatt. De foreslår at konsekvensutredningen må gjennomføres på nytt, og at planforslaget må bearbeides på bakgrunn av innkomne innspill.

I konsekvensutredningen har 17 enkeltutredninger konkludert med at innspillet strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser. 8 av de 17 er funnet å ha stor negativ konsekvens (rødt) for nasjonalt og regionalt viktige fiskeriområder. Ytterligere 7 enkeltutredninger er funnet å ha negativ konsekvens (gult) for spesielt lokal fiskeriaktivitet

Nord Fiskarlags gjennomgang av de enkelte fremtidige formål for akvakultur sammenfaller i stor grad med resultatet av konsekvensutredningen.

Det anbefales at Nord Fiskarlag deltar i ytterligere medvirkningsmøter for å avklare behovet for en ny KU i forbindelse med revisjon av planforslaget i forkant av 2. gangs høring

Ole J. Hansen

Innspiller driver reketråleren Odd Jonny med base på Alteidet. Innspillet påpeker i hovedsak følgende argument:

Med nye oppdrettslokaliteter vil vi få problemer med tråling på flere felt. Lokaliteten sør for Spildra vil medføre fortøyninger ut i vårt viktigste felt. Utafor Valan mister vi halve feltet om d blir lokalitet der. Når d gjelder lokaliteten med Bjørvika,så er d planlagt i ett område en av de største rasulykken i Troms har skjedd, med 11 døde og to gårder feid på havet. Og høyspent sjøkabel som kommer i land i Bjørnvik.

Når det gjelder Vassnes vil lokaliteten der komme inn på rekefeltet Ballen med fortøyninger. Ellers er d en viktig fiskeplass for den lokale sjarkflåten fra Burfjord og andre sjarker.

Innspillet redegjør for omfanget og viktigheten av fiskerinæringa i regionen fremfor utviklingen av havbruk og konkluderer med følgende:

Den nye kystsoneplanen er utformet uten hensyn til fiskerinæringa og sameksistens med oss fiskera. Hele kystsoneplanen er kraftig kritikkverdig og kommer til og ramme oss fiskere hardt om den ikke blir endret.

Innspillet om formål for akvakultur «Valan» er ikke inkludert i planforslaget 

Innspillet er kritisk til VA04, VA10 sett fra fiskeriaktivitetens side og VA12 mtp. skredrisiko og sjøkabel. 

Gunn Nilsen

Innspiller mener at innspillet om energiutvinning i tilknytning til de sterke tidevannsstrømmene i Kvænangen bør inn i kystsoneplanen, og argumenterer for at det er et energibehov, at tiltaket vil sette lite varige spor, gi spennende arbeidsplasser og være et fortrinn for kraftkrevende industriarbeidsplasser

Kvænangen kommune bør ta stilling til om de vil etterkomme innspillet i forbindelse med revisjon av planforslaget i forkant av 2. høringsrunde

Fiskere ved Pavel Vavrina, Arne Olsen, Kåre Olsen og Karl Arne Olsen

Innspillet tar for seg en rekke konkrete forhold i konsekvensutredningen de mener er feil eller er uenige i, og stiller spørsmålstegn ved planfaglig rådgivers kompetanse.

Innspillet konkluderer med følgende:

1. Konsekvensutredningene må være grundigere og basert på relevante, oppdaterte data.

Utredningene bør samle inn både kvalitativ og kvantitativ informasjon, inkludert lokal

kunnskap

Jeg vil herved oppfordre til bruk av uavhengige vurderinger og muligens re-evaluering av

konsulentfirmaet som har bistått i prosessen, med tanke på kompetansen og metodene som

er brukt.

2.Det er sterkt behov for inkludering av alle brukere av kystsoneområder, ikke bare

havbruksnæringen. Dette inkluderer lokale fiskere, friluftsinteresserte og miljøorganisasjoner.

Vi trenger mer åpne dialogfora der alle interesserte parter kan dele relevant informasjon og

erfaringer, noe som kan bidra til en mer robust og helhetlig planprosess.

3.All ny akvakultur må vurderes med fokus på bærekraftig praksis, herunder overgangen til

lukkede oppdrettsanlegg for å minimere negativ påvirkning på både miljøet og lokale

fiskebestander.

Det er politiske signaler fra flere ansvarlige politikere på nasjonalt nivå om behov for et

sluttdato for åpne anlegg og overgang til lukkede anlegg.

4.Planene for nye akvakulturlokaliteter i allerede verdifulle fiskeområder kan skape alvorlige

konflikter mellom fiskeri og havbruk. Disse konfliktene må være tydelig anerkjent og forklart i

konsekvensutredningen.

5.Det er kritisk at det foreligger klare og presise rammer for hva slags akvakultur som tillates,og at disse må være i samsvar med nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet tilnaturvern og bærekraft.

Det må legges vekt på forskning og solide data om effektene av oppdrett i henhold til

gjeldende lover, inkludert naturmangfoldloven og forurensingsloven.

Valan Vel v/styreleder Raimond Thomassen

Innspillet redegjør for årsaken til at Valan Vel ser seg nødt til å gi en høringsuttalelse. De anser at planforslaget og konsekvensutredningen til ny Kystsoneplan for Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy kommuner, er ført i pennen av oppdrettsselskapene selv.

Et av flere argument som underbygger påstanden er blant annet at det er uttalt at planen skal skille mellom anadrome og lavtrofiske arter. Innspiller er derimot kjent med at oppdrettsselskapene som driver oppdrett av anadrome arter skyver lavtrofiske arter foran seg for på den måten legitimere og bane vei for etablering av nye lokaliteter for oppdrett. Det er forventes at politikerne sikrer at Kystsoneplanen skjermer områder satt av til lavtrofiske arter, og at disse ikke kan benyttes til oppdrett av anadrome eller pelagiske arter.

Innspillet stiller også spørsmålstegn og argumenterer imot andre påstander i planforslaget som at: «akvakultur er en næring som effektivt produserer mat med lave klimautslipp sammenlignet med fiske og landbruk, og at en videreutvikling av sjømatnæringa ut fra Nord-Troms sitt potensial for verdiskapning i havbruk, vil være positivt både regionalt og nasjonalt”.

Og at: «Strategien kan potensielt ha negative konsekvenser for biologisk mangfold” og at dette kan demmes opp mot med at “Nasjonale handlingsregler og forsvarlig drift med kontroller”.

Valan Vel stiller seg videre bak innspillet fra Spildra Grendelag som også gir et høringssvar på vegne av lokale fiskere, og konkluderer med at det i Kvænangsbassenget ikke er plass til havbruk når forslagene til revidert Kystsoneplan medfører at:

• Farleder må endres grunnet plassering av oppdrettsanlegg og at nye farleder dermed utgjør en økt risiko for friluftsliv på sjø/turisme pga. værmessige usikre forhold.
• Fiskefelt stenges fordi oppdrettsanleggene fortrenger kystfiskere i fiskefelt som er brukt i generasjoner.
• Oppdrettsanleggene legges i beite- og gyteområdene til rødlistet fisk
• Når villaks og sjørøye blir utsatt for forekomster av lakselus og fortrengt ut av fjordene.

Innspillet peker videre på konklusjonen i utredningen av VA13-Djupanvika og stiller i tillegg opp en rekke argumenter for at lokalitet VA13 ikke bør inkluderes i revidert plan.

Innspillet konkluderer avslutningsvis med at de ikke i noen sammenhenger kan se at etablering av flere oppdrettsanlegg for laks eller torsk vil ha annet enn negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Kvænangsbassenget. Kommunens politikere skal først verne om og forvalte kystsonen ut fra et langsiktig perspektiv. En etablering av havbruk bør derfor iht. en kystsoneplan først og fremst vurderes ut fra om disse bidrar til å styrke det biologiske mangfoldet. Etablering av havbruk for oppdrett av laks eller torsk er, iht. dagens manglende reguleringer på nasjonalt nivå, ikke bærekraftig for miljøet.

Planforslaget sikrer at områder avsatt til lavtrofiske arter ikke kan benyttes til oppdrett av anadrome arter.

Kvænangen kommune bør ta stilling til om VA13-Djupanvika skal tas ut i forbindelse med revisjon av planforslaget i forkant av 2. høringsrunde

Øystein Håkon Fredheim

Innspiller er av den oppfatning at fiskeriaktiviteten som foregår i Kvænangen ikke er bærekraftig og at man bør benytte plan og bygningsloven eller opprette en ny lov som stenger for fiske etter sild med båter over 21 meter innenfor fjordlinjen.

Innspiller oppfordrer kommunene til å ta tak i dette da Fiskeridirektoratet ikke klarer å se de enorme skadelige ringvirkninger aktiviteten følger med seg.

Innspillet hevder å være et talerør for alle småfiskere som ikke tør å stå frem i denne forbindelse. 

Innspillet synes vanskelig å etterkomme da plan- og bygningsloven ikke gir rom for å regulere fiskeriaktiviteten. Fiskeriaktiviteten er knyttet til Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova) som ligger inn under Nærings- og Fiskeridepartementet og Fiskeridir.

Stajord Bygdelag

Stajord Bygdelag, Burfjord i Kvænangen kommune har hatt årsmøte 30.05.24 hvor denne saken ble tatt opp som egen sak.

Det ble enstemmig vedtatt at de ikke ønsker flere oppdrettsanlegg i Kvænangen kommune.

Hallstein Bjerkeng Elden

på vegne av alle åtte hjemmelshavere og nitten fremtidige arvinger i fire generasjoner

Innspiller ønsker ikke kunstig oppdrett av fiske kloss inntil deres nærområde gnr 9 bnr 15 med flere i Lille Altafjord (Låvan og ut til Vassnes) i Kvænangen kommune.

Hovedargumentet er at området bør beholdes slik det er i dag uten innblanding av kommersiell virksomhet fra en av Norges største fiskeoppdretts bedrifter

Ellen Isaksen

Anne Isaksen

Beate Isaksen Elvestad

Ingerd Wang

Tone Isaksen

Innspillet tar utgangspunkt i det som gjelder for Spildra i Kvænangen kommune:

Generelt inntrykk av planforslaget:

Planforslaget er omfattende, vanskelig å lese og mangler logikk mellom konsekvensutredninga, den overordna vurderinga av samlet effekt av nye tiltak og konklusjonene i forslaget til ny kystsoneplan. De negative effektene som kommer frem i konsekvensutredninga for de ulike lokalitetene av oppdrettsanleggene er ikke tillagt vekt når det konkluderes i den overordna vurderinga av samla effekt av nye tiltak i forslaget til ny kystsoneplan.

Medvirkning:

Planen har ikke tatt hensyn til innspill fra andre interessegrupper enn oppdrettsnæringen.

Det er uklart hvordan medvirkning fra andre enn oppdrettsaktørene er ivaretatt slik intensjonen med planprosessen er uttalt innledningsvis

Bruk og vern og hvilke hensyn som må ivaretas:

Planen åpner for økning av biomassen i eksisterende oppdrettsanlegg og nye anlegg, uten å spesifisere hvordan sjøområdene skal vernes

Det er bekymring for miljøforurensning og påvirkning på andre arter, og en mener at planforslaget strider mot bestemmelsene i Naturmangfoldsloven samt føre var prinsippet i plan og bygningsloven

Spesielt om lokalitetene Spildra og Bjørnvika:

Lokaliteten Spildra hevdes å ikke kunne realiseres pga. grunne bunnforhold og konflikten med fiskeriaktiviteten

Lokaliten Bjørnvika vil også være i konflikt og fortrenge fiskeriaktiviteten i området.

Sjøsamisk tradisjon:

Planen ivaretar ikke sjøsamiske tradisjoner og kulturarv.

Det er bekymring for at oppdrettsanleggene vil fortrenge fiskeri og friluftsliv1.

Konklusjon:

Forfatterne er sterkt bekymret for miljøpåvirkningene og mener at planen ikke ivaretar sjøsamiske interesser.

De oppfordrer til at planforslaget forkastes og at et nytt forslag utarbeides.

Spildra Grendelag

Innspillet tar i hovedsak for seg følgende tema:

Medvirkning: Statsforvalteren etterlyser en beskrivelse av hvordan ulike interessegrupper skal involveres. Spildra grendelag og fiskerne på Spildra har ikke blitt involvert i arbeidet med planen.

Miljøpåvirkning - natur: Det er ingen samlet vurdering av konsekvensene for miljøet på og rundt Spildra. NGU har funnet høye konsentrasjoner av arsen og tungmetaller i området.

Miljøpåvirkning - samfunn: Nye oppdrettsanlegg vil ha negative konsekvenser for beboerne på Spildra, inkludert fiskeri og turisme. Mowi ønsker å øke antall oppdrettsanlegg, noe som vil påvirke både fiske og ferdsel.

Planprosessen: Det oppleves at oppdrettsindustrien har hatt stor innflytelse i planprosessen. Planbeskrivelsen er på 28 sider, mens innspillene fra Mowi er på 341 sider.

Prosjektleder tar innspillet med som underlag til arbeidet med revisjon av planforslaget.

Valan – Kjell Thomassen Norrblom

Innspiller har hatt bolig og nå fritidsbolig i Valanhamn.

Innspiller er imot lakseoppdrett ved Råsa i nærheten av Valanhamn og har argumenter imot en eventuell fremtidig etablering.

Usikker på hvilket formål for akvakultur som menes fra innspillers side. Nærmeste formål for akvakultur er VA13-Djupanvika

Valanhamn – May Elfrid Jakobsen

Innspiller er imot et eventuelt oppdrettsanlegg for laks i Valanhamn da det ifølge innspiller vil redusere fritids- og friluftsmulighetene man har i området.

Usikker på hvilket formål for akvakultur som menes fra innspillers side. Nærmeste formål for akvakultur er VA13-Djupanvika

Spindaj AS

Innspillet gjelder i hovedsak Ytre Kvænangen og Spildra.

Innspillet protesterer på at det opprettes nye oppdrettslokaliteter i Kvænangen, også inkludert Haukøya, og argumenterer imot dette ved å synliggjøre de vanskeligheter det vil få for innspillers næringsvirksomhet som er lokalt fiskeri og fisketurisme.

Grunneiere på Ytre Vassnes

Dette innspillet gjelder primært foreslått regulering av Ytre Vassnes i Kvænangen kommune (Vassnesbukt) som er omtalt i dokumentet 29875_1_A, side 122-130, men også generelt om økt akvakultur i Kvænangen.

Innspiller mener at konsekvensene for fritidsbebyggelsen i nærheten vil være fullstendig ødeleggende. Videre argumenterer innspillet for en rekke andre forhold som ikke menes å være iht. slik innspiller anser det.

Innspillet er oppsummert i følgende punkt:

1.Det er tidligere observert stor dødelighet av reker ifm avlusing med hydrogenperoksyd, dette er ikke vurdert i dokumentet

2.Griper inn i fiskefelt, passivt fiske

3.Griper inn i fiske etter reker (trål) og torsk (snurrevad)

4.Griper inn i gytefelt/larvedrift torsk

5.Griper inn i låssetting (ikke spesifisert hvilken art/arter)

6.Griper inn i bruk av strandsonen/friluftsliv

Innspiller har laget en alternativ oppsummering av KU for Ytre Vassnes.

Dette gjelder i hovedsak VA04.

Det er mottatt innsigelse til VA04. 

Kvænangen kommune vil i tillegg bli forelagt innspillet fra grunneierne.

Astrid Hanne Hansen

Grunneier av 83/6

Innspill knyttet til motstand mot tareoppdrett i Reisafjorden. Hovedargumentene imot er i hovedsak:

1. Utsikt og trivsel: Tareoppdrett vil påvirke utsikten og trivselen for de som bor eller har fritidsbolig i området
2. Fiske og fritidsaktiviteter: Oppdrettet vil frata lokalbefolkningen muligheten til å fiske og bruke området til fritidsaktiviteter som padling, dykking og bading
3. Dyreliv: Området er et viktig rekreasjonsområde for dyr som rev, oter, elg, rein og hval, samt et rikt fugleliv. Tareoppdrett vil forstyrre disse dyrene
4. Stress og helse: Lysene fra oppdrettsanlegget vil føre til forstyrrelser, uro og stress for de som bor i området, noe som kan påvirke deres mentale helse
5. Naturbruk og opplevelser: Oppdrettsanlegget vil frata lokalbefolkningen en stor plass til naturbruk og opplevelser, inkludert nytelse av nordlys, stjernehimmel og måneskinn
6. Miljøpåvirkning: Tareoppdrett vil føre til omfattende forstyrrelser og endringer for klimaet i havet, havbunnen og strandlinjene, med potensielt store konsekvenser for fremtiden
7. Økonomisk vinning: Argumentet er at tareoppdrettet kun vil gagne rike investorer, mens lokalbefolkningen og naturen vil lide tap

Innspillet gjelder i hovedsak VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Bjarne Johannessen & Unn Marit Holm

Innspillet er fra oppsittere i Hestvikveien 119. De har sterke motforestillinger til foreliggende planer om etablering av tarelokalitet her. Innspillet har en rekke argumenter imot og avslutter sitt innspill med følgende anbefaling:

Basert på ovenfor stående, stiller vi oss bak vedtak fattet av Trollvika og omegn hytteforening: «Trollvika og omegn hytteforening går klart imot at det avsettes areal til tareoppdrett i område VA 18 i forslaget til Kystsoneplan Nord-Troms». Vi anbefaler dermed å si nei til den foreslåtte endringen i kystsoneplan for ny etablering av akvakultur, taredyrkingsanlegg «Reisa», i Reisafjorden.

Innspillet gjelder VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Carl Axel Sandberg

Innspiller er hytteeier i området og anfører i sitt innspill følgende motstand mot tareoppdrett i Reisafjorden:

 Som hytteeier og berørt av planer om tangproduksjon vil jeg kort meddele min støtte til hytteforeningens standpunkt om ikke å tillate en slik utnyttelse av områdene i Reisafjorden. Hytteforeningens brev dekker de fleste relevante aspekter hvor jeg personlig ikke legger til noe. Vil likevel understreke de åpenbare negative konsekvenser det vil ha for laks og sjørøye samt Reisaelva og fjorden generelt.

Innspillet gjelder i hovedsak VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Elisabeth Korneliussen

Innspiller er kritisk til at det legges til rette for oppdrett av tare i stort omfang i Reisafjorden og peker spesielt på det største området utenfor Hamneidet.

Innspiller ser på tiltaket som svært negativt fornaturforholdene, innbyggere og fritidsaktiviteten i området og anser at tareoppdrett kun vil gi vinning for noen få rike investorer.

Innspillet gjelder i hovedsak VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Eskild Vollstad & Gro Pedersen

Innspiller er grunneier i Hestvikveien 155.

Som fritidsinnbyggere på Hamneidet og innbyggere i Nordreisa kommune synes vi det er uhørt at grunneiere ikke har vært invitert inn i prosessen fra start. Noe som ville vært i tråd med plan- og bygningsloven og gitt planarbeidet verdifull lokalkunnskap. Dette ville gitt større tillit og troverdighet i arbeidet.

Innspiller viser til konsekvensutredningen, og at det i rapporten går frem at det ikke vil være noen garanti for at tiltaket vil bidra noe særlig til kommuneøkonomien.

Innspiller mener forøvrig at utredningen er mangelfull ved at den ikke omhandler hvilke rettigheter konsesjonshaver vil besitte ved salg til annen part.

Innspiller viser videre til naturmangfoldet, friluftsliv og artsmangfold og mener tareoppdrett vil virke negativt på nevnte forhold og aktiviteter.

Innspiller oppfordrer arbeidsgruppen, Nordreisa kommune å jobbe videre med en ny lokasjon der Ocean Food kan drifte tareoppdrett i mindre skala og til mindre ulempe for eksisterende bruk, verdifulle områder og sårbare arter og naturtyper.

Innspillet gjelder i hovedsak VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Hamneidet båtforening

Hamneidet Båtforenings medlemmer vil bli direkte berørt av det framlagte planforslaget VA 18 i kystsoneplanen for Nord-Troms - formål taredyrking i sjø i

området Hamneidet mot Bakkeby. Innspiller stiller seg kritisk til planforslaget.

Medlemmene benytter båt til fritid og fiske i strandsonen, og et tareproduksjonsanlegg slik det er planlagt vil legge tore begrensninger i bruk av og ferdsel i området.

Innspiller kan ikke se at taredyrking kan gi noen tydelig verdiskaping i kommunen verken hva gjelder arbeidsplasser eller bidrag til den kommunale økonomien. Det kan se ut til at det er verdien av selve konsesjonen som har fremtidig verdi og er salgbar. Det er også uklart hva en bærekraftigmatproduksjon i området krever av rettigheter for konsesjonshaver, mens rettighetene til bruk kraftig innskrenkes for lokalbefolkningen som bor og bruker området. Det er også uklart i rapporten hvordan tareproduksjonen er vurdert opp mot vern av Reisafjorden og Reisaelva, og faren for spredning av arter og genetisk materiale som er fremmede i fjorden. Vi henviser til NIVA rapport om taredyrking fra 2021 som konkluderer med at det fortsatt er usikkerhet omkring miljøeffektene av taredyrking.

Hamneidet Båtforening oppfordrer arbeidsgruppen for kystsoneplanen å ta ut forslaget om å avsette et område til tareproduksjon eller arbeide med et annet område for lokalisering.

Innspillet gjelder i hovedsak VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Hans J. Johannessen

Innspiller er fritidsfisker, dykker, pladler, naturinteressert innbygger og grunneier.

Innspiller slår innledningsvis fast at Pbl. ikke er fulgt når det gjelder medvirkning.

Innspiller peker videre på forhold i konsekvensutredningen og mener at den ikke er tilstrekkelig utført.

Innspiller mener videre at fiskere, beboere og grunneiere ikke er tatt med i planprosessen og tradisjonelle fiskeplasser, gyteområder, friluftsområder er med et pennestrøk stjålet fra lokalbefolkningen og planlagt gitt til investeringsselskaper som ikke har andre hensikter med søknaden enn å tjene penger på våre felles ressurser. Arbeidsplasser blir der heller ikke etablert i området av en sånn utbygging. I tillegg blir områdene beslaglagt for all fremtidig bærekraftig næringsutvikling

Innspiller avslutter med at der anlegget er tenkt plassert vil det beslaglegge tradisjonelle fiskeplasser og rekreasjonsområder. Anlegget vil også stenge for tradisjonell ferdsel.

Innspillet gjelder VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Hans Kristian Mikalsen

Innspiller er grunneier og fastboende på Hamneidet.

Innspillet viser til det foreslåtte tareanlegg utafor Hamneidet i Reisafjorden.

Innafor dette anlegget på land er det ca 50 hus og hytter og ca 350 personer se berørt av dette anlegget. Størrelsen på dette anlegget vil gjøre det svært vanskelig for alle disse personene å komme seg ut på sjøen og bruke dette området. Det er oppgitt feil grunnlag i utkast til planen om aktiviteten i området og vi er ikke blitt involvert.

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Harald Mongstad Våge

Innspiller er medeier i en fritidsbolig på Hamneidet og viser til sin 40 år lange fritidsaktivitet i området.

Innspiller er kritisk til at det legges til rette for taredyrking utenfor Hamneidet og håper Fylkeskommunen sier nei til planene. Om ikke det skjer vil ganske sikkert verdien av eiendommene bli redusert. Innspiller etterspør hvem som skal dekke tapet.

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Ivar og Synnøve Sjo

Innspiller er grunneier for Hestvikveien 105 som inkluderer 35 meter strandlinje til Nordreisafjorden.

Det oppfordres sterkt til Nordreisa Kommune om å forandre planene og legge tareoppdrettet til ubefolket område!

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Oceanfood

Innspiller er avsender av innspillet om formål for akvakultur (VA18) i forkant av KU og utarbeidelse av planforslag.

Deres innspill (VA18) var basert på et ønske om å få avsatt et større areal til

potensielt flere dyrkingstillatelser/-anlegg. Deres intensjon var ikke å benytte

hele det foreslåtte området til taredyrkingsanlegg, men de har i ettertid

forstått at dette har vært uklart. De foreslår derfor at det foreslåtte arealet

nedskaleres, slik at det i mindre grad er i konflikt med bebyggelsen i

området. Arealet kan også trekkes lenger inn i fjorden, mot område VA19.

Dersom det skulle være andre lokasjoner i Nordreisa som har dybde-,

strøm-, lys- og vannforhold som er optimale for taredyrking og som ikke er i

konflikt med bebyggelse/annen næringsaktivitet, eller skader

naturmangfoldet, vil vi selvsagt være åpne for å vurdere disse.

Innspiller påpeker videre fordelene de anser taredyrking vil kunne få som en ny, bærekraftig, lønnsom og innovativ havbruksnæring, og at behovet for mer miljøvennlig produksjon av mat, fôringedienser og nye materialer, samt tiltak mot global oppvarming, har aktualisert dyrking av tang, tare og andre makroalger.

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Prosjektleder vil råde Nordreisa kommune til å gå i nærmere dialog med Oceanfood i lys av innspillet og de mange øvrige innspillene vedrørende VA18 mtp. å utrede andre løsninger for tareoppdrett i Reisafjorden. 

Odd Rudberg & Trude Indrebø

Innspiller er en av eierne av hytte i området der Trollvika og omegn hytteforening også har sendt sitt høringsinnspill som de støtter fullt ut.

Bruken av strandsonen i området VA 18 har svært lange tradisjoner i området og er av stor betydning for mange fritidsfiskere og andre friluftslivsbrukere. Det foreslåtte feltet VA 18 har en maksimalt uheldig plassering for alle som bor i området og bruker det i dag, og bolyst, trivsel og tradisjoner vektlegges ikke i planen.

Innspiller går klart imot at det avsettes areal til tareoppdrett i område VA 18 som foreslått i høringsutkastet til Kystsoneplan Nord-Troms, og argumenterer for sitt syn gjennom plan- og privatsrettslige forhold, naturforhold, eksisterende verdiskaping i Hamneidet og avslutningsvis på ulike utredninger hvor de konkluderer med at man bør innhente mer kunnskap om taredyrking før man iverksetter større prosjekter.

Roger Johansen

Innspiller gir innsigelse til areal som foreslås disponert til produksjon av Tare i Reisfjorden.

Innspiller har flere argumenter for å ikke legge til rette for tareproduksjon i kystsoneplanen. Spesielt at foreslått arealdisponeringer legger sterke begrensinger i bruk av sjøen, friluftsliv, fiske og annen

rekreasjon.

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Sissel Korneliusen

Innspiller er eier av hytte på Hamneidet hvor familien har hatt hytte i 5 generasjoner. Innspiller er sterkt imot oppdrett av tare utenfor Hamneidet av følgende grunner:

1. Inngripen i vårt rekreasjonsliv
2. Forringelse av områdets verdi
3. Begrensning av allmenne interesser
4. Få positive konsekvenser ifølge konsekvensutredningen
5. Flere negative konsekvenser ifølge konsekvensutredningen
6. Forurensning av vannmiljøet

På bakgrunn av de ovennevnte punktene, ber de kommunen om å avslå søknaden om å bygge tareanlegg på Hamneidet.

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Solveig og Steinar Robertsen

Innspiller er grunneier av Gnr. 83 Bnr. 86 ved Utleir i Hamneidet i Nordreisa kommune og mener at et tareanlegg utenfor Hamneidet vil forringe verdien på eiendommen.

Innspiller oppgir en rekke negative konsekvenser mtp. effekter av tareproduksjonen, for ulike (fritids-)aktiviteter og (mat-)fritidsfiske, og avslutter med ønske om at tang og tare produksjon legges til andre plasser der det ikke er til sjenanse for bebyggelse og folk.

Innspillet berører VA18. 

Det foreligger også innsigelse til VA18

Steinar og Edel Aunet Edvartsen

Innspillet er fra hytteeier i Hamneidet. De understreker at de stiller seg bak høringsinnspillet fra Trollvika og omegn hytteforening.

Videre argumenteres det for at formålet for tare utenfor Hamneidet vil forringe trivsel, livskvalitet og fritidsaktiviteter for de som hytteeiere og øvrige brukere av området.

Innspillet dreier seg om VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Stig Are og Tanja Holmen

Innspiller har hytte i området (Hestvikveien 166) og mener å bli direkte negativt berørt av planen.

Innspillet argumenterer for en rekke negative effekter formålet for akvakultur (VA18) anses å gi Hestvika. Disse anses i hovedsak å være:

1. Tareoppdrett vil påvirke utsikten og trivselen for hytteeiere i området
2. Det vil hindre fiske og ferdsel i området, noe som påvirker allmennhetens bruk av fritidsområdet
3. Skyggelegging av havbunnen kan føre til at eksisterende bunnvegetasjon dør ut
4. Forurensning fra plastavfall og mikroplast vil påvirke fjorden negativt
5. Nedfall av biomasse fra taren kan føre til råtnende tare og dårlig lukt
6. Lysforurensning fra oppdrettsanlegget vil være forstyrrende for nærliggende boenheter
7. Støyforurensning fra utplanting og høsting av tare vil påvirke området i sommermånedene
8. Tareoppdrett vil redusere rekreasjonsverdien av eiendommene i området
9. Det vil føre til store personlige og økonomiske tap for hytteeiere
10. Lokalbefolkningen og hytteeiere har ikke blitt tilstrekkelig involvert i planprosessen
11. Tareoppdrettet bør etableres på et sted uten bebyggelse for å unngå konflikter

Innspillet synes i størst grad å dreie seg om VA18. 

Bør ta med seg at innspillet lanserer alternative lokaliseringer

Henviser forøvrig til plankartet hvor formålet for både akvakultur og kombinertformålet for forankring går klar av landarealet

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Tonje Jevari

Innspillet er anført som en innsigelse mot tareoppdrett i Reisafjorden. Ankepunktene er i hovedsak:

Manglende medvirkning: Lokalbefolkning, fiskere og grunneiere er ikke tilstrekkelig involvert i planprosessen.

Miljøpåvirkning: Tareoppdrettsanlegg kan påvirke økosystemet negativt, inkludert gyteområder og habitater for arter som sild, laks og andre fiskearter.

Kystkultur og friluftsliv: Anlegget kan redusere tilgjengeligheten til tradisjonelle fiskeplasser og rekreasjonsområder, som er viktige for lokal identitet og kultur.

Økonomisk og sosial påvirkning: Lokal næring som fisketurisme og verdien av private eiendommer kan bli skadelidende.

Risiko for forurensning: Utslipp av råtnende tare og konkurranse med naturlig tareskog kan skade bunndyr og føre til grumsete vann, noe som kan være ødeleggende for det lokale økosystemet.

Mangel på konsekvensutredning: Det mangler ifølge innspiller en tilstrekkelig vurdering av de samlede miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene av et oppdrettsanlegg i fjorden.

Bærekraft: Prosjektet oppfattes som kortsiktig og til fordel for eksterne selskaper, uten langsiktig bærekraft for lokalmiljøet.

Innspillet synes i størst grad å dreie seg om VA18, men fremfører argumenter mot tareoppdrett i hele Reisafjorden.

Trollvika og omegn hytteforening

Trollvika og omegn hytteforening består av 14 hytteeiere, som er sterkt imot forslaget om tareoppdrett i område VA18. De mener arealformålet har stor negativ påvirkning på deres bruk og trivsel, ved at det foreslåtte feltet har en maksimalt uheldig plassering for alle som bor i området og bruker det i dag, det er nærmest å anse som et dolkestøt for videre bruk og trivsel.

Plan- og privatrettslige forhold: Hytteforeningen påpeker at etablering av VA 18 vil krenke deres rettigheter knyttet til bruk av naust og sjøen. Planforslaget tar ikke hensyn til eksisterende reguleringsplaner for fritidsbebyggelse.

Naturforhold: Reisafjorden har god naturtilstand, men tareproduksjon kan føre til redusert oksygenforhold, redusert biodiversitet og økt mikrobiell aktivitet. Organisk materiale fra tareanlegg kan spres over store områder og påvirke miljøet negativt.

Verdiskaping: Hytteforeningen mener at tareoppdrett ikke vil bidra til verdiskaping i området. De påpeker at eksisterende kunnskap om miljøeffekter av taredyrking er mangelfull, og at tareoppdrett i Reisafjorden må utgå.

Hytteforeningas vedtak:

Trollvika og omegn hytteforening går klart imot at det avsettes areal til tareoppdrett i område VA 18 i forslaget til Kystsoneplan Nord-Troms.

Innspillet gjelder VA18

Det foreligger i tillegg innsigelse til VA18

Grunneiere, fiskere og fastboende i Bakkeby

Innspiller opplyser om at det planlagte tareoppdretet i indre del av Reisafjorden, mot Bakkeby er lokalisert til svært gode gyteplasser for torsk. Til alle tider har befolkningen i området høstet av torsk, sei, kveite, laks og hyse til ulike årstider i disse områdene. Denne ressursen har vært helt avgjørende for befolkningens eksistensgrunnlag her

På bakgrunn av erfaringer ser vi nå den manglende bærekraften ulike deler av oppdrett i havet medfører. Derfor vil befolkningen i området på det sterkeste advare mot det planlagte tareoppdrettet i deler av indre Reisafjorden, mot Bakkebyfjorden.

Innspillet gjelder ønske om å ikke videreføre VA19 i den videre planprosessen.

Anne H. Henriksen

Innspiller protesterer mot at det legges til rette for oppdrettsanlegg like utenfor vedkommendes stuedør på Haugnes, Arnøya, samt et nytt anlegg mellom Haugnes og Vorterøyskagen

Innspiller legger til at det i dag er 6 oppdrettsanlegg som er synlige med sine blinkende lys fra vedkommende stuevindu, og det er nok.

Innspiller har flere ankepunkt knyttet til lysforurensning, sjøveis ferdsel, naturen, etc. mot formålet VA44 og VA45.

Innspill mot formål VA44 og VA45

Audhild og Ivar Pedersen

Innspiller ønsker ikke at det skal legges til rette for oppdrettsanlegg like utenfor deres stuedør på Haugnes, Arnøya.

Innspiller har flere ankepunkt knyttet til lysforurensning, sjøveis ferdsel, naturen, etc. mot formålet VA44 og VA45.

Innspill mot formål VA44 og VA45

Elin og Yngvar Einarsen

Innspiller ønsker ikke at det skal legges til rette for oppdrettsanlegg like utenfor deres stuedør på Haugnes, Arnøya.

Innspiller har flere ankepunkt knyttet til lysforurensning, sjøveis ferdsel, naturen, etc. mot formålet VA44 og VA45.

Innspill mot formål VA44 og VA45

Lena Kvernvold

Innspiller eier hytte i Kågsundveien 1513 og ønsker ikke at det skal legges til rette for oppdrettsanlegg like utenfor Haugnes, Arnøya.

Innspiller har flere ankepunkt knyttet til lysforurensning, sjøveis ferdsel, naturen, etc. mot formålet VA44 og VA45.

Innspill mot formål VA44 og VA45

Odny og Tor Geir Nilsen

Innspiller ønsker ikke at det skal legges til rette for oppdrettsanlegg like utenfor deres stuedør på Haugnes, Arnøya.

Innspiller har flere ankepunkt knyttet til lysforurensning, sjøveis ferdsel, naturen mot formålet VA44 og VA45.

Innspill mot formål VA44 og VA45

Turid og Max Fredheim

Innspiller ønsker ikke at det skal legges til rette for oppdrettsanlegg like utenfor deres stuedør på Haugnes, Arnøya.

Innspiller har flere ankepunkt knyttet til lysforurensning, sjøveis ferdsel, naturen mot formålet VA44 og VA45.

Innspill mot formål VA44 og VA45

Grunneierne på Haukøya v/Alf H. Jacobsen

Innspillet påpeker at de opprettholder tidligere innspill sendt av Henry Normann Nilsen i forbindelse med Skjervøy kommunes behandling av dispensasjonssak for Haukøya Vest tilbake i 2021.

Det vises til Statsforvalterens behandling av dispensasjonssøknaden og Statsforvalterens vedtak om å avslå midlertidig dispensasjon knyttet til oppdrettsvirksomhet vest for Haukøya.

Nordreisa kommune

Kommunestyret i Nordreisa kommune fattet den 18.06.2024 følgende vedtak: 

1. Nordreisa kommune fremmer innsigelse til foreslått område VA26/Haukøya vest i Skjervøy kommune, og råder til at det tas ut fra foreslått plan. 

Foreslått området vil tilsidesette regionale og nasjonale hensyn som følge av at Reisafjorden er en nasjonal laksefjord med tilhørende anadrome laksevassdrag. Kommunen viser og til tidligere vedtak fattet av formannskapet i sak 21/21 den 25.03.2021, samt klagebehandling av settestatsforvalter ref. 2021/4229 datert 16.11.2021 

Det vises til saksfremlegg ref. 22/12552-24 for utfyllende informasjon om høringsinnspillet med innsigelse.

Gjelder VA26.

Andre sektormyndigheter har også fremmet innsigelse til formålet.

Norges Miljøvernforbund v/Ørjan Holm

NMF krever at Skjervøy kommune trekker tilbake høringsforslaget om revidert

kystsoneplan for kommunen og utarbeider et nytt forslag i samråd med de lokale

kystfiskerne.

Lerøy Aurora

Med utgangspunkt i grundige undersøkelser av tilgjengelig informasjon ga Lerøy Aurora i august 2023 innspill på 3 nye, og 2 endrede havbruksareal til den pågående arealplanprosessen. 

Etter Lerøy Auroras sitt arealinnspill i 2023 har det kommet ny kunnskap om at det er fare for snøskred i området ved eksisterende lokalitet Kågen. 

Dette arealinnspillet omhandler kun lokalitet Kågen, og behovet for å flytte lokaliteten lengre nord for å trygge den mot skredfare.

Med bakgrunn i skredrapport fra Multiconsult bes det om at arealet tilrettelagt for havbruk på Kågen endres. 

Endringen av arealformål er nødvendig for å kunne sende inn ordinær akvakultursøknad om endring av anleggets og flåtens plassering.

Basert på ny kunnskap ønsker Lerøy Aurora å endre sitt innspill til eksisterende formål for akvakultur Kågen (VA40) for å trygge arbeidere, anlegg og produksjon av laks mot skred.

Det foreslås at Skjervøy kommune vurderer innspillet og utreder konsekvensene for endring av formålet før det eventuelt konkluderes med at det bør inngå i revidert planforslag