Lørdag 2. august 2015 vil for alltid stå spikret i minnet til Walter Korneliussen. Dagen da han brått fikk behov for all den erfaringa 49-åringen har opparbeidet seg gjennom et helt liv til havs.

– Jeg handlet egentlig bare på instikt. Ting bare skjedde. Jeg hadde panikk, men gjorde likevel ting.

Ekspolderte

Walter hadde tatt sønnen Bjørn Walter og hans to kamerater, Even og Hans Fredrik, med på båttur til Skjervøybåen, et lite havområde like nordøst av Skjervøya.

Brått eksploderer akterenden i et flammehav. Walter, som har rodd fiske siden han var tenåring, rekker å manøvrere båten bort fra flammene på sjøen. Så får han samlet guttene framme i baugen og gjort dem klar for å hoppe.

Han sender dem uti, ringer hjem til kona Elisabeth og varsler og så hopper han i havet.

Hold fast

I over en halv time ligger han og holder fast på det tre ungguttene. Even, den eneste som kun har flytevest og ikke flytedrakt, blir etter hvert kald og slapp.

Til alt hell har en slektning av Walter, Svein Hugo Korneliussen sett røyken og skjønt at noe er galt. Han setter kurs for stedet og drøye halvtimen senere er kvartetten om bord og på vei til Skjervøy.

Her blir det slått fast at det hele har gått så bra som det kunne. Walter har brannskader på hender og i ansiktet, men er ellers fysisk ved god helse. Bjørn Walter og Hans Fredrik er begge i god form, og Even kommer seg raskt.

– Svein Hugo er en ekte helt, som så røyken og forsto. Det var nok flere som skjønte at noe var galt, men Svein Hugo var blant de som handlet, sier Walter Korneliussen.

En helt

På rådhuskantina på Skjervøy står ordfører Torgeir Johnsen med et diplom innramma. Med skjelvende stemme, leser Johnsen, som selv er fisker og kjenner havets krevende forhold godt, opp teksten fra Carnegies Heltefond for Norge.

– Walter er en helt, slår ordføreren fast.

– Det at han har trent uttallige ganger på ulike sikkerhetskurs var helt sikkert avgjørende. Men samtidig så holdt han roen. Noe er nok refleks, men mye er Walters personlighet.

Johnsen er samtidig ikke i tvil om at redningsutstyret var avgjørende.

– Her var det mange faktorer som kunne gjort at dette var en helt annerledes og tragisk historie. Men de hadde alle redningsutstyr og det var avgjørende.

Englevakt

Korneliussen er selv krystallklar.

– Uten flytedressene og redningsvesten ville dette gått helt galt. Og aldri om jeg drar ut uten. Vi kjøper glatt en skuterdress til flere tusen kroner for å kjøre en time på fjellet, men på havet drar vi i shorts og t-skjorte. Men ikke igjen. Aldri.

Og selv er han, som helter flest, ikke enig i at han er det.

– Jeg gjorde det jeg måtte. Jeg kunne ikke kom på land uten dem.

Bjørn Walter er ikke i tvil om at noen passet ekstra på dem.

– Vi hadde englevakt, slår 10-åringen fast.

Lena Pedersen, mamma til Even, er svært glad for at Walter Kornliussen fikk heder av Carnegies Heltefond.

– Det er så fortjent. Jo mer jeg har tenkt på det i ettertid, jo mer skjelven og sikker  er jeg. Uten Walter...

SAMMEN: Walter Kornliussen med sønnen Bjørn Walter (10) og hans kamerat, Even (10). Det var Evens mamma, Lena Pedersen, som skrev brev til Carnegies Heltefond for Norge og ba om at Korneliussen ble hedret. Foto: Kjetil Nielsen Skog